På en sen mandag kveld i november, på en arena uten stemning i Nikosia, fikk Lars Lagerbäck og Norge belønningen for hardt godt arbeid over tid. Med seier i vår gruppe i Nations League er Norge sikret at EM-drømmen lever minst til våren 2020. Det er meget fortjent og ekstremt gledelig for alle som er glade i det norske landslaget.
Ja, Norge spilte mot et svakt Kypros. Ja, dette var en kamp vi skulle og burde vinne. Men jeg har spilt nok landskamper i min tid til å vite at omgivelsenes overbevisning om seier ikke gjør jobben noe enklere. Spillerne skal gjøre jobben, og her i Nikosia spilte landslaget en kamp helt i Lagerbäcks ånd. Fra laguttaket var det tydelig hvilken kamp Lagerbäck forventet seg her. Valget av Fossum foran Ødegaard fra start vitnet om en landslagssjef som ikke lar seg påvirke av hva andre måtte mene. Lagerbäck er tro mot sin filosofi, og hvorfor skulle han ikke være det? Dette er en mann som har bevist at hans måte å se fotball på gir resultater. Det viktigste er å få kampen inn i rett spor, og dermed var valget av Fossum logisk. Like logisk var det å kjøre videre med Kamara og Tarik på topp. Lagerbäck ser bak det åpenbare – scorer spissene på sjansene? – og kalkulerer seg heller frem til at et gitt kampbilde vil gi oss seier.
Slik ble det også på Kypros. Norge hadde full kontroll, dog lenge uten å skape de store muligheter. Men ett magisk angrep satte oss i førersetet, da Nordtveit nok en gang viste frem sin glimrende pasningsfot. Timingen mellom Omars løp og Nordtveits pasning var perfekt, og foran mål ventet nettopp Ola Kamara. Et angrep som latterliggjorde Kypros` dype 5-4-1-formasjon. Klasse!
Da Ola Kamara satte inn sitt andre tidlig i andre, og attpåtil på dødball, så ble dette en perfekt kveld for Lagerbäck og Norge. La gå at Alexander Sørloth burde doblet seieren på sine to enorme sjanser, for Lars Lagerbäck visste akkurat hvordan dette skulle bli. Og slik har det egentlig vært i hele Nations League gruppespillet, og i hele 2018. Vi har et landslag som spiller akkurat slik de bør spille for å vinne, et lag som dyrker sine styrker og skjuler sine svakheter. Det er ingen garanti for seier, men det maksimerer sjansene for et godt resultat. For bak rekken av gode resultater i 2018 skjuler det seg også prestasjoner som gjør det hele fortjent.
Man kan gjerne hevde at motstanden i Nations League er langt unna toppnivået, og det med rette. Men kunne Norge gjort dette særlig bedre ut fra forutsetningene? Vi har møtt lag som per definisjon er på samme nivå som oss, og laget har vist at de er klare for å ta steget opp et nivå. Opp på nivå B i Nations League, og – vær så snill! – inn i EM2020.
På veien mot EM skal laget gjennom en ordinær EM-kvalik, og et sluttspill i Nations League, og her venter sterkere motstandere. Norge kan komme til å måtte justere stilen noe, og vil mot bedre motstandere ligge lavere i banen og ligne mer på Island under Lagerbäck. Alt dette vil gi disse spillerne verdifull erfaring og ballast, og de vil bli bedre både individuelt og kollektivt. Etter dette landslagsåret kan ingen være i tvil om at landslagssjefen vil møte hver kamp med den riktige planen.
Kampen mot Kypros var i seg selv ingen stor begivenhet, men den kronet et landslagsår der vi fikk troen på landslaget igjen. Fremtiden er lys, gratulerer Norge!
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Gratulerer også til TV2-gjengen – store landslagsfans alle som en – med starten på en reise til EM! Et bilde sier ofte mer enn tusen ord, så også her:)
