Søndag møtes Liverpool og Manchester United for 201. gang. Oppgjøret mellom Englands to mest populære klubber er et høydepunkt i fotballkalenderen, og ny historie skrives hver gang rivalene møtes.
Men før søndagens oppgjør er maktbalansen forskjøvet uvanlig langt i favør Liverpool. Hvordan ble det slik?
La oss skru tiden tilbake til slutten av 2012/13-sesongen. Manchester United vinner nok et suverent seriegull under mesteren Sir Alex Ferguson. Ferguson har stått ved roret siden 1986 i verdens mest kjente fotballklubb, og han har installert vinnerkulturen i veggene på Old Trafford. Mester Ferguson takker for seg og overlater klubben til etterfølger David Moyes i meget god stand. I Liverpool er Brendan Rogers manager. Laget spiller tidvis fin fotball, men er milevis bak United, og ender 28 poeng bak United i Fergusons siste sesong.
FERGUSONS SISTE: Sir Alex Fergusons siste møte med Liverpool endte med 2-1-seier over det som da var Brendan Rodgers’ lag i januar 2013. Foto: Andrew Yates/AFP
Siden den gang er rollene byttet om. Liverpool leder nå Premier League, 16 poeng foran Manchester United. Om utviklingen denne sesongen fortsetter, så kan Liverpool fort ende opp 28 poeng foran United!
Dersom du vil ha suksess med et fotballag, så er identitet den viktigste faktoren. Penger er viktig, personligheter er viktig, kvalitet på spillere og manager er viktig, men over tid er det lagets identitet (eller gjenkjennelighet) som skaper retning, utvikling og resultater. Det kan være defensiv fotball eller offensiv fotball, ballbesittende eller kontringsorientert, fysisk eller teknisk. Hvordan fotballen ser ut spiller mindre rolle. Det viktige er at spillerne forstår konseptet (1), tror på det (2), formes i det over tid (3) og forbedrer det (4).
Tenk på Leicester under Ranieri. Tenk på Chelsea under Conte. Tenk på Manchester City under Guardiola. Ulike klubber, ulik fotballfilosofi, ulike spillertyper, ulike managere. Fellestrekket er klokkeklar identitet.
Det er verdt å merke seg at det er svært uvanlig at lagets identitet overlever et managerskifte, særlig i den moderne fotballen. Det å skifte manager medfører nesten alltid et større eller mindre stilskifte på banen, som kombinert med nye spillere endrer identiteten til laget.
Derfor følger Premier League-klubbene ofte et velkjent mønster: Resultater under pari utløser managerskifte, manageren innfører ny spillestil og henter noen nye spillere, identiteten til laget lider som følge av gjennomtrekk både i garderoben og på managerkontoret.
Manchester United post-Ferguson er fanget i dette mønsteret.
Alle klubbene søker imidlertid det motsatte. Stabilitet og forente krefter i samme retning gir suksess. Da Liverpool gikk for Dortmund-manager Jürgen Klopp i oktober 2015 vurderte man summen av spillerstall, spillestil, klubbens verdier og historie, supporternes forventninger og hva som kreves for å lykkes i Premier League. Klopp var klubbens klare valg. Et riktig valg, for siden den gang har Klopp formet identiteten til laget. Spillernes personlighet må passe, spillernes kvaliteter må passe. Laget utvikles, spillerne utvikles.
FORELØPIG SISTE NEDTUR: José Mourinho og hans team tapte 1-2 for Valencia i Champions League i midtuken. Foto: Heino Kalis/Reuters
Liverpool post-Ferguson utvikler seg i dette mønsteret.
Det slår meg at Liverpool og Manchester United etter Ferguson kan studeres i perspektivet lagbygging, som eksempler på henholdsvis vellykket lagbygging og mislykket lagbygging. Der Liverpool har hatt fokus på utvikling av laget, har Manchester United styrt etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Der Liverpool stort sett har hatt en rød tråd i transferpolitikken, har Manchester Uniteds signeringer båret preg av ønsket om å løse et problem snarere enn langsiktig planlegging. Liverpool har styrket sin identitet under Klopp, mens Manchester United har en tropp full av gode spillere, men et lag uten identitet.
NGEN AV DEM HAR LYKTES HELT: Verken David Moyes eller José Mourinho har foreløpig klart å gjøre Manchester United til ligamestere igjen. Foto: Alastair Grant/AP
Manchester United etter Ferguson er en trist historie. Valget av David Moyes i 2013 ble hyllet av de fleste. Klubben hadde scoutet Fergusons etterfølger og planen var fortsatt stabilitet under en britisk manager som hadde gått en god skole i Everton. Men Moyes varte mindre enn 12 måneder, og etter kort tid kom Louis van Gaal inn portene på Old Trafford. Komplett stilskifte både i spillestil og personlighet. To år senere var det nok van Gaal, og Josè Mourinho var neste mann ut. Nok et komplett stilskifte både i spillestil og personlighet. Mourinho er nå i sin tredje sesong, og det virker utenkelig at han er mannen som henter Manchester Uniteds neste ligatittel.
Tross sportslige utfordringer i denne perioden er Manchester United fremdeles klodens kanskje sterkeste brand innen fotballen. Under Glazer-familiens eierskap har inntektene fortsatt å renne inn i klubbkassa, noe som har medført enorme investeringer i spillerstallen under både van Gaal og Mourinho. Men identiteten har manglet, den røde tråden har manglet. Fokuset har vært kortsiktig reparering, ikke langsiktig bygging. Den bedriftsøkonomiske tankegangen gjennomsyrer United totalt. Om Mourinho hadde blitt målt på rent sportslige kriterier ville han trolig ha mistet jobben allerede, men klubben styres ikke etter primært sportslige kriterier, det er snarere begreper som markedsverdi og alternativkostnad som legges til grunn. I det korte bildet er Manchester United en økonomisk suksess, men over tid vil økonomien henge sammen med sportslig suksess. Varsellampene blinker på Old Trafford.
Liverpool etter Ferguson er en suksesshistorie. Skiftet fra Brendan Rodgers til Jürgen Klopp var sportslig begrunnet og veloverveid. Fenway Sports Group ved John Henry har gitt Klopp tillit på Anfield, og i transfermarkedet har klubben gjort disponeringer som er del av en større plan. Sigeringene av keeper Allison og midtstopper van Dijk adresserte konkrete mangler i laget. Klopp startet med en visjon, og en ny sesong, en ny signering, en ny trening (!), er skritt i retning av å oppfylle visjonen.
MYE Å SMILE FOR: Både Jürgen Klopp og Virgil van Dijk har hatt mange grunner til å smile denne høsten. Her etter seieren i sluttminuttene mot Everton for to uker siden. Foto: Oli Scarff/AFP
Det 201. oppgjøret mellom erkerivalene markerer dermed et punkt i fotballhistorien der den sportslige maktbalansen har dreid i retning Liverpool. Laget har en tydelig identitet, og en spillestil som beviselig gjør enkeltspillere i laget til bedre utgaver av seg selv. Manchester United famler videre i blinde, uten klar identitet som spillerne tror på, og med den konsekvens at nær samtlige spillere blir svakere utgaver av seg selv. Det gjør Liverpool til klare favoritter. Statistikken taler også for Liverpool; I de siste 20 møtene mellom disse lagene i ligaen, har laget som ligger høyere på tabellen vunnet 65% av kampene.
Men – som alle vet – hver fotballkamp lever sitt eget liv. Selv om Liverpool nyter gode tider og Manchester United sliter med dårlige tider – det er svært liten sportslig forskjell på de to lags utvalgte. Klopp kan skape, men Mourinho kan ødelegge, noe de to siste oppgjørene på Anfield var eksempler på (0-0).
Fortsetter Liverpool oppturen, eller får Manchester United en etterlengtet seier i fiendens leir? Søndag 17.00 får vi svaret.