“This does not f***ing slip…”

Februar 2019.

Tabellen i Premier League leses over hele den fotballinteresserte verden. Tretten runder (+1 for Liverpool) gjenstår før mesterne skal kåres, og Liverpool har pole position. Tabellen leses også i garderoben på Melwood, der Liverpools spillere forsøker å holde fokus på neste pasning, neste kamp, neste oppgave. Men alle, inkludert manager Jürgen Klopp, vet at presset på Liverpool-spillerne vokser for hver dag som går. Hvordan sorterer man tankene i denne situasjonen?

This does not slip…

Premier League-historien er full av dramatiske øyeblikk, men det skal godt gjøres å slå dramaet fra 2015. Liverpool slår tittel-rival Manchester City 3-2 på hjemmebane og har stø kurs mot ligatittelen. Captain Fantastic Steven Gerrard samler sine tropper i en sirkel på Anfield-gresset og formidler de nå velkjente ordene:

“This does not fucking slip!”

1605

Men det er akkurat det det gjør.

Det glipper. For Steven Gerrard, som sklir i det avgjørende øyeblikket som Chelsea utnytter og vinner på Anfield.

Og tittelen glipper for Liverpool idet Manchester City går forbi på målstreken.

Ventetiden på ligagullet forlenges, og Gerrard er dømt til et liv i visshet om at det glapp da det gjaldt som mest….

[sumo progid=810036]

Det er 29 år siden Liverpool sist tok tittelen i Englands øverste divisjon. Det finnes ikke en klubb i verden der desperasjonen etter et seriegull er større enn på Merseyside. Blant Liverpool-supportere over hele verden er livet nærmest satt på vent, hver kamp en langsom seigpining mot målet.
Skal det endelig lykkes?

Midt i denne stormen av historie, forventninger og følelser står en manager og en spillergruppe som griper etter noen av fotballens mest kjente og politisk korrekte floskler: En kamp av gangen, vi må leve i øyeblikket, ikke tenke konsekvenser, være offensive i hodet.

Enkelt å si, nær umulig å gjennomføre.

Psykologien vil avgjøre Liverpools skjebne, ikke fotballferdighetene. Liverpool har denne sesongen vist et nivå på banen som er mer enn godt nok til å dra dette i land, men med fjorten kamper igjen av sesongen aner vi konturene av spøkelset på Anfield. Frykten for å trå feil, redselen for å bli syndebukk. Selv den sterkeste vinnerskalle kan klappe sammen i denne virkeligheten.

Jürgen Klopp gjør som vanlig det meste riktig. “Vi skal nyte denne situasjonen”, sier Klopp, og hva annet kan han si? Problemet er bare at han leder en spillergruppe som sant nok har serievinnere i garderoben, men bare en (James Milner) som virkelig har tatt del i et lag som har vunnet Premier League (to ganger med Manchester City). Situasjonen Liverpools spillere befinner seg i kan forberedes og trenes på, men den kan ikke fullt ut beherskes uten erfaring. En erfaring som først kommer når, og hvis, Liverpool blir mestere.

KUN ETT POENG SIST: Jürgen Klopp og Liverpool måtte tåle å bli holdt til 1-1 av Leicester på eget gress i forrige Premier League-runde. Foto: Reuters/Carl Recine

Derfor er dette upløyd mark for Liverpool-stjernene. Derfor er de underlagt helt vanlige menneskelige mekanismer om konsekvenstenkning. Derfor kjemper de en konstant mental kamp i kampen, en kamp om å være i øyeblikket heller enn å være i fremtiden. En kamp mellom hva gjør jeg nå og hva hvis sånn og sånn skjer? En slitsom, ensom kamp, en kamp som skiller mestere fra nesten-mestere.

Det er en ensom kamp fordi ingen fullt ut kan forstå den. Kun i garderoben finnes det forståelse. Tenk deg spillernes liv utenom garderoben i disse avgjørende ukene: Alt og alle minner dem om tabellsituasjonen. De kan ikke møte et menneske, åpne en avis eller kaste et blikk på telefonen uten å bli minnet på den historiske muligheten. This does not slip!

Dermed er det selvsagt forståelig at lekenheten, soliditeten og uangripeligheten som Liverpool viste i høstsesongen er borte. Liverpool har haltet seg gjennom januar måned, spillerne har løpt gjennom kamper der bare det å løpe er en prestasjon. Bare det å fortsette mot målet er beundringsverdig.

Jürgen Klopp vet hva dette handler om. Det handler om å skape en egen virkelighet og et klart skille mellom garderoben og resten av verden. Det handler om å overbevise spillerne – og la spillerne overbevise seg selv – om at ingen andre kan gjøre det. Det er heller ingen andre man heller ville hatt til å gjøre det! Det vil svinge mellom tro og tvil, pågangsmot og frykt, vilje til et steg frem eller et fortvilt steg tilbake. Psykologien i å forsvare en ledelse vil herje med Liverpool-hodene frem til mai, og koblingen mellom psykologi og prestasjon vil være tydelig for alle som har satt livene sine på vent mens dramaet utspiller seg.

Denne helgen har Tottenham har vunnet, og Manchester City har kortet ned Liverpools forsprang til 2 poeng. Presset øker. Konkurrentene jakter de røde fra Merseyside som sultne ulver.

Nå er det London Stadium mandag kveld som gjelder for Liverpool. Et West Ham med tre bortetap på rad har likevel minnene fra en seier over Arsenal i siste hjemmekamp. Dette er en kamp som Liverpool ville vunnet greit i høst. Et åpent og ambisiøst West Ham ville vært en gave til et solid og kontringssterkt Liverpool. Men mer enn en fotballkamp er dette en psykologisk kamp for gjestene. Dette er kampen om hodene i Liverpool-garderoben.

Dette er ett av fjorten hinder på veien mot udødelighet.

[sumo progid=1414664]