I 53 dager gikk Ole Gunnar Solskjær nærmest på vannet som Manchester United-manager. Elleve kamper uten tap (ti seire) har ført til at flere og flere har tatt til orde for at styret i Manchester United ikke trenger å lete lenger enn til manager-kontoret for å finne klubbens permanente manager etter sesongen. Men oppgjøret mot Paris St. Germain i går kveld viste at nordmannen foreløpig mangler den taktiske finessen som kreves på det øverste nivået. Solskjær må lære fort om han skal forlenge sitt opphold på Old Trafford.
Nesten alt Ole Gunnar Solskjær har gjort som United-sjef har vært uangripelig. Spillergruppen, fansen og klubben hadde desperat behov for positivitet og entusiasme da nordmannen tok dirigentpinnen etter José Mourinhos avskjed. Like iøynefallende var nødvendigheten av å fremsnakke både spillere, lag og klubb etter uker og måneder med Mourinhos ensidige ego-tripp. Solskjær leverte på begge jobbkriterier, og koblet med et imponerende oppsving i resultater tok Solskjær Manchester United til høyder som Mourinho aldri ville vært i stand til.
NEDTUR: Ole Gunnar Solskjær mistet Jesse Lingard med skade. Deretter mistet han sin ubeseirede tilværelse som Manchester United-manager. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Men positivitet og riktig kommunikasjon tar deg bare til et visst nivå i fotballen. På det øverste nivået, eksemplifisert med sluttspillet i Champions League, er managerens taktiske evner ofte det som skiller vinnere fra tapere.
Førsteomgangen var jevnspilt på Old Trafford. Solskjær stilte i sin vante 4-2-3-1-formasjon med Pogba i fremskutt midtbanerolle og trioen Martial, Lingard og Rashford jagende på topp med løpskraft og tempo. Med de hvite brikkene kom tyske Thomas Tuchel til Manchester med PSG i 3-4-3, en nøye gjennomtenkt taktisk tilnærming. Tanken til Tuchel var å skape kaos på Uniteds backplasser, idet Young og Shaw konstant måtte forholde seg til både PSGs vingbacker (Bernat/Dani Alves) og innoverkantene (Di Maria/Draxler). Kylian Mbappé vekslet mellom å strekke i bakrom og å droppe ned for å motta ballen i mellomrommet. Det var en taktisk batalje, men også en kamp om å utvise mot: PSGs tre stoppere måtte i korte perioder håndtere Uniteds angrepstrio 1v1, kun beskyttet av Marquinos og Veratti. Tuchel lot sine vingbacker og front-trio stå høyt i grunnspillet, og United fikk rom å boltre seg i, men måtte samtidig til enhver tid se seg over skulderen for å vurdere den franske trusselen.
Tuchels andre sjakktrekk var å la Marquinhos fotfølge Paul Pogba. Pogba har vært Uniteds talisman under Solskjær, og Tuchel visste at han måtte begrense verdensmesterens innflytelse på kampen. Det ovenstående taktiske bildet førte til stillingskrig og få åpninger i førsteomgangen.
Solskjær fikk to avgjørende problemer rett før pause, da både Lingard og Martial måtte gå ut med skade. Etter min vurdering gjorde nordmannen her en klar feilvurdering med å sette inn både Mata og Sanchez i kantrollene. Alexis Sanchez er en skygge av seg selv, jeg kan knapt huske å ha sett en spiller falle så dramatisk i kvalitet på et år. Helt konkret mangler Sanchez både forståelsen og viljen til å gjøre kantjobben som Martial og Lingard gjør. Juan Mata har forståelsen, men sliter med altfor dårlig tempo på dette nivået.
TVUNGET TIL TO BYTTER: Ole Gunnar Solskjær instruerer spillerne sine fra sidelinjen på Old Trafford tirsdag. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Konsekvensen var tydelig fra start i andre omgang: Der flankene før pause hadde vært et spill/motspill om hvem som utviste størst mot, feiget Sanchez og Mata ut og ble liggende som henholdvis venstre og høyre back i det som lignet en sekser i United-forsvaret. Backene Young og Shaw må også ta ansvar for at de ikke maktet eller ønsket å jage Mata/Sanchez fremover, i en periode der PSG vendte kampbildet i egen favør. Men størst ansvar må manager Solskjær ta. Først og fremst ved valgene han gjorde da byttene måtte komme, dernest ved at han ikke var i stand til å foreta justeringer når PSG-dominansen begynte.
Det er god grunn til å tro at Lukaku burde vært et av byttene, trolig på bekostning av Juan Mata som faller igjennom på tempoet som kreves i en kantrolle. Lukaku inn på topp og Rashford ut på kant ville opprettholdt kontrings- og bakromstrusselen som United så sårt trengte for å holde PSG tilbake.
Når Solskjær gjorde sine valg og det helt tydelig var mislykket, var han aldri i stand til å instruere sine backer og kanter til å løse floken og spille med større mot og offensiv vilje. Og hva med Pogba, mottok han noengang instrukser for å løsrive seg fra Marquinhos jerngrep? Det var lite som tydet på det frem til Pogba mistet hodet og taklet seg ut av et retur-oppgjør som nå fremstår som en totalt uoverkommelig oppgave for Manchester United.
1606
Helt konkret har Solskjær til gode å demonstrere taktisk fleksibilitet og en troverdig plan B i storkampene. Ved to anledninger – i andreomgangen på Wembley mot Tottenham og i andreomgangen mot PSG – har han blitt outsmartet av klokere og mer erfarne fotballhoder i Mauricio Pochettino og Thomas Tuchel. Solskjær kan selvsagt fremdeles demonstrere denne egenskapen – han er kjent for å analysere fotball og lære fort – men det blir han også plent nødt til å gjøre veldig snart. For storkampene står i kø denne våren, når United skal opp mot Chelsea, Liverpool, Paris St. Germain, Arsenal og Manchester City i løpet av en periode på fem uker som trolig vil avgjøre hvorvidt Manchester United ansetter Solskjær permanent eller ikke.
Tross Manchester Uniteds imponerende resultateter under Ole Gunnar Solskjær, den iskalde taktiske analysen fotballens topptrenere gjør av United er følgende: Ved å nøytralisere Uniteds kontringstrussel på flankene og ta ut Paul Pogba av kampen reduseres Manchester United til en samling enkeltspillere som mangler kvaliteten og samhandlingen som gir overtaket på det absolutte toppnivået i fotballen. United har en skrikende mangel på idéer i oppspillsfasen, og om Pogba og kontringene tas bort, er United et ganske ordinært lag.
Her ligger Ole Gunnar Solskjærs store utfordring: Jobbsøknaden om permanent ansettelse må kunne vise til taktisk fleksibilitet og motspill overfor motstandere som har forberedt mottrekk mot nordmannen.
Hva er Solskjærs neste trekk?
[sumo progid=1421500]