Ole Gunnar Solskjær satt med en hånd så dårlig at omtrent ingen andre enn nordmannen selv våget å tro på avansement til kvartfinalen i Champions League. Måten nordmannen ledet laget gjennom stormen i Paris gjør at det er umulig å ikke gi ham manager-jobben på permanent basis.
ENORM SEIER: Ole Gunnar Solskjær feirer etter kampslutt på Parc des Princes. Foto: Anne-Christine Poujoulat/AFP
0-2 fra første kamp på Old Trafford. Ingen Lingard, Martial, Matic eller Pogba, fire spillere som normalt ville vært selvskrevne i en offensiv sekser som Solskjær ville brukt i en slik kamp. Bortekamp mot et av Europas sterkeste hjemmelag, et PSG som har som hele sitt eksistensgrunnlag et dypt og inderlig ønske om Champions League-suksess. Med dette som utgangspunkt leverte Ole Gunnar Solskjær en europeisk kveld for historiebøkene, en mental og taktisk masterclass i kampledelse som selv den gamle mester Sir Alex Ferguson ikke kunne ha toppet.
Paris St. Germain hadde ballen (66% mot 34%), PSG hadde flest skudd (11 mot 5) og cornere (4 mot 0), men etter nesten hundre minutters fotballdrama i den franske hovedstaden sto en nordmann igjen med det bredeste gliset av alle. En fotballkamp Ferguson verdig, ispedd det moderne drama i form av VAR på overtid. Da Marcus Rashford sto klar til å skyte straffespark dypt inne i overtiden, sto tiden stille. Men Solskjærs elev sviktet selvsagt ikke. Det sto vel nærmest skrevet i stjernene at han skulle score.
Teksten fortsetter under høydepunktene fra oppgjøret!
1601
Nøytrale observatører vil hevde at United var heldige (tidlig scoring, sjanser til PSG, VAR-avgjørelsen til slutt), men selvsagt var hell en helt nødvendig komponent i dette mirakelet. Solskjær sa på forhånd alle de riktige tingene. Han snakket om betydningen av et tidlig mål, og hvordan tidlig United-scoring ville sette skrekken i PSG-spillerne. Så skjedde nettopp det, og parisere som så for seg en festkveld måtte straks forholde seg til den potensielle skandalen. Sakte men sikkert svingte pendelen for den mentale kampen i favør United.
Eric Bailly var frustrert, utfordret av to PSG-spillere og feilet katastrofalt på 1-1 ved først å oppheve offsiden og siden sove i markeringsjobben. Det kunne ikke fortsette, og det taktiske grepet på Uniteds høyreside fra Solskjær demonstrerte nettopp den fleksible kampledelsen og taktiske forståelsen som blant andre undertegnede har etterlyst.
TOMMEL OPP: Kylian Mbappe kunne bare konstatere at det var Manchester United som tok seg til kvartfinale i Champions League onsdag. Foto: Franck Fife/AFP
En ting er hva vi ser på en fotballbane, en annen ting er hva vi kan utlede fra spillernes aksjoner på banen, deres kroppsspråk og ansiktsuttrykk. United-spillerne var helter i Paris. Med en skadeliste lang som et vondt år måtte Solskjær benytte hele troppen, og sjelden har vel en innbytterbenk i Champions League bestått av spillere hvis trøyenummere til sammen ble 240! Dalot (nummer 20), Chong (40) og Greenwood (54) fikk ta del i dette, og Solskjær vil kunne høste fruktene av en slik opplevelse i lang tid fremover.
For det blir en fremtid her, utvilsomt. Ole Gunnar har nå satt seg i en posisjon der det er utenkelig at Manchester United-hierarkiet kan unngå å gi ham jobben. Selv om Mauricio Pochettino skulle ta første tog fra London Euston til Manchester Picadilly, møte opp på Old Trafford og banke på kontordøren til Ed Woodward – Solskjær har jobben.
Bildene at Manchester Uniteds spillere, støtteapparat og bortefans i euforisk jubel i Paris-natten vil stå igjen som øyeblikket der Manchester United endelig var tilbake som en maktfaktor i engelsk og europeisk fotball. Ole Gunnar Solskjær har æren for det.
KOMMET FOR Å BLI: Det skal ekstremt mye til for at Ole Gunnar Solskjær ikke får Manchester United-jobben permanent nå. Foto: Anne-Christine Poujoulat/AFP