Aldri før har så mange mennesker flyktet til Norge. Bare i forrige uke søkte 1399 personer asyl i kongeriket. Hva slags utfordringer fører dette til for Politiets Sikkerhetstjeneste?
PSTs utfordringer
Kapasiteten til å registrere alle de nyankomne i lokalene til Politiets Utlendingsenhet, PU, i Oslo er nå sprengt. Derfor vil myndighetene i kveld lansere et nytt ankomstsenter i de gamle Smart Club lokalene i Råde i Østfold. Et betimelig spørsmål i den forbindelse er utfordringene til PST. Ikke på kort, men på lang sikt.
Mellom 80 og 90 personer har ifølge PST reist fra Norge til Syria. Noen har blitt stanset av tyrkiske myndigheter på grensen og sendt tilbake. Andre har kommet seg inn i det krigsherjede landet. Da er det tre utfall. De blir drept, kommer tilbake eller blir der og kriger. Inntil videre.
Tredelt innsats
Det som er overraskende er at fortsatt, selv om antallet er lite, reiser det personer fra Norge for å bli krigere i Syria. Vel vitende om bestialiteten til terrorgruppa Islamsk Stat ønsker de å slutte seg til bevegelsen. Derfor oppjusterer PST jevnlig antallet norske fremmedkrigere.
Dette betyr ikke at kampen mot radikalisering har mislyktes. Tvert imot.
Norge får ros i FN på grunn av sin innsats mot ekstremisme. Denne innsatsen har tre hoveddeler. Den ene er regjeringens handlingsplan mot ekstremisme, herunder kommunenes lokale planer for forebygging. Den andre er mobiliseringen av unge muslimer som tar til motmæle mot jihadister. Enten gjennom den offentlige debatten, på sosiale medier eller i form av demonstrasjoner. Norske muslimer som nekter å la religionen sin bli kuppet av et fåtall fanatikere er i så måte et forbilde for andre land som sliter med det samme.
Den tredje hoveddelen i kampen mot ekstremisme er sikkerhetstjenestenes innsats. Mye av det foregår i det skjulte rom. Men også i det synlige rom er det flere tegn til suksess. Man har i Norge lykkes med å straffeforfølge en rekke personer som har vært fremmedkrigere i Syria. Ikke bare det, de har også blitt dømt av domstolene. I løpet av høsten og vinteren vil det trolig dukke opp både flere siktelser og rettsaker. Gruppa Profetens Ummah har for eksempel fått et alvorlig tilbakeslag. Flere av medlemmene sitter i fengsel, mens andre blir fulgt svært tett.
Norge får sin andel
Derfor kan vi med trygghet si at PST har en god oversikt over de ekstreme islamistene som i dag finnes i Norge.
Vil dette endre seg med flyktningstrømmen vi nå opplever? For tre uker siden søkte 799 personer asyl i Norge. I forrige uke var tallet økt til 1399. Hvordan situasjonen blir de neste ukene vet vi ikke. Men det vi vet er at Norge får sin andel av den enorme flukten fra spesielt Syria, Afghanistan og Irak.
Vestlige etterretningstjenester har foreløpig ikke uttrykt noen stor bekymring knyttet til påstander om at IS-krigere kamuflert som flyktninger kommer seg til europeiske land. Heller ikke PST har gjort det. Årsaken er at de rett og slett ikke har noen slik informasjon for øyeblikket. Dessuten vet de ikke hvordan situasjonen vil utvikle seg på lang sikt.
Sårbare flyktninger
Men det er ingen tvil om at 1400 nye mennesker i uka, i hovedsak unge menn, vil by på mange utfordringer for myndighetene. For det første en avklaring på hvem de faktisk er. Fra et sikkerhetsperspektiv vil det kreves en tett koordinering mellom Politiets Utlendingsenhet, Utlendingsdirektoratet og Politiets Sikkerhetstjeneste. Desto flere som kommer, desto mer behov for ressurser på dette området.
Så er det den lange fasen på asylmottakene. Månedsvis og ofte åres vis med venting mens søknaden behandles. Tusenvis av mennesker som ikke vil ha noe å gjøre. Det gjenstår å se om de etablerte radikale miljøene i Norge vil bruke dette som en ny rekrutteringsarena. Frustrerte og sårbare unge menn er deres fremste målgruppe. Det betyr igjen et enormt behov for nye informanter og kilder. PST har god innsikt i miljøene til de unge islamistene som er født og oppvokst i Norge, enten de er barn av innvandrere eller etniske nordmenn.
Trusselen fra islamhatere
Men å rekruttere kilder og skaffe informasjon i nye flyktninggrupper over det hele land vil kreve nye menneskelige og tekniske ressurser. Kanskje også nye metoder. Så langt har PST hatt få offentlige kjente saker knyttet til flyktninger. Den meste kjente er mulla Krekar. En annen er den tidligere Taliban-ministeren Mohammad Abdul Rauf. Han er sendt tilbake til Afghanistan. En tredje sak var uiguren Mikael Davud som ble dømt for terrorplanlegging mot blant annet Jyllandsposten. Han kom til Norge som flyktning i 1999.
Parallelt med mulige faremomenter blant de nyankomne flyktningene, er en annen stor utfordring det høyreekstreme og islamfiendtlige miljøet. Der er temperaturen stigende. Vil det, slik vi ser i Tyskland, bli voldelige angrep mot asylsøkere og asylsentre i Norge? Jeg blir ikke overrasket hvis det skjer. Så langt mangler dette miljøet karismatiske lederskikkelser. Pegida gikk i vasken og Norwegian Defence League, NDL, klarer knapt å samle flere personer enn et middels aktivt husmorlag. Men dette kan fort endre seg.
Slik jeg forstår det er det foreløpig en vent og se holdning hos norske myndigheter. Ingenting tyder så langt på at IS-krigere skjuler seg i norske asylmottak. Men hva om det plutselig skulle dukke opp slike mistanker? Er Norge og sikkerhetstjenesten godt nok forberedt?