Det britiske valget hente med hung-parliament, men statsminister Theresa May manglet under 1000 stemmer på flertall.
Det ble ingen suksess for Theresa May og det konservative partiet i Storbritannia. 318 seter i parlamentet var ikke nok. Hun måtte hatt 326 for å sikre seg flertall.
Det handler om flest stemmer i hver enkelt valgkrets. Vinneren stikker av med mandatet, de andre taper alt. I svært mange av valgkretsene ble dett jevnt da britene gikk til valgurnene. Så jevnt var valget at 1000 ekstra stemmer kunne gitt statsministeren flertallet hun håpet på da hun skrev ut nyvalg.
Her var det svært jevnt
Aller nærmest var de å beholde setet i London-kretsen Kensington som Labour kapret fra de konservative med bare 20 stemmers margin. I Perth and North Pertshire gikk de konservative frem, men manglet 21 stemmers margin for å kapre setet fra SNP.
I Dudley North gikk de konservative kraftig frem, men manglet 22 stemmer på å ta setet fra Labour, i Newcastle-under-Lyme var marginen 30 stemmer i Labours favør. I Crewe and Nantwich kapret Labour setet fra de konservative med 48 stemmers margin. I Canterbury sørget kraftig fremgang for Labour for at de tok setet fra de konservative med 187 stemmer, i Keighley knep Labour et sete fra de konservative med 249 stemmer, mens kraftig fremgang for de konservative ikke var nok i Ashfield der de manglet 441 stemmer.
Hadde de konservative kapret disse 998 stemmene ville de fått 326 seter og dermed beholdt flertallet i det britiske valget.
Her var det aller jevnest
Det var heller ikke store marginer i Stroud som Labour kapret fra de konservative med 687 stemmer, Westmoreland med 777 stemmer, Bedford med 789 stemmer, Ipswich som de konservative tapte til Labour med 830 stemmers margin og Clone Valley tapte setet til Labour med 978 stemmer . Med disse setene hadde May holdt stillingen fra det forrige parlamentsvalget.
Aller nærmest til å kapre mandat var imidlertid LibDem som bare manglet 2 stemmer på å ta et mandat fra SNP i Fife North East.
Dette avgjorde valget
En ettervalgsanalyse som Lord Ashcroft polls har gjennomført, viser at velgerne til Labour bestemte seg senere for hvilket parti de ville stemme på. Mer enn 57 prosent av Labours velgere bestemte seg den siste måneden, hele 26 prosent de siste dagene før valget. Velgere som bestemte seg sent i valgkampen var i følge målingen mer tilbøyelige til å stemme Labour.
Som målingene før valget viser tallene i ettervalgundersøkelsen at mens Labour hadde 67 prosents oppslutning blant de yngste velgerne, fikk de bare 23 prosent blant velgerne over 65 år.
På spørsmål om den viktigste saken for hvilket parti de stemte på svarer 28 prosent av de spurte Brexit, 17 prosent NHS (National Health Service) helsesystemet), 8 prosent økonomi/jobb, 8 prosent svarer at partiet hadde den beste statsministerkandidaten, mens 6 prosent svarer innvandring.
Nesten halvparten av de konservative har Brexit på topp, mens bare 13 prosent svarer at de stemte på partiet fordi de hadde den beste statsministerkandidaten. For hver tredje Labour-velger var NHS viktigst, mens utgiftskutt var den nest viktigste saken.