Liverpool vant lekende lett 4-0 mot Arsenal i gårsdagens kamp på Anfield. Jürgen Klopp og spillerne hans fortjener stor honnør for kampplanen og gjennomføringen, men for de av oss som er over middels interessert i forsvarsspill kommer kampen til å huskes best som en stilstudie i svakt forsvarsspill fra Arsenal.
Utgangspunktet for kampen var følgende: To av de antatte topp 6-lagene møtes. Liverpool var det beste laget i den interne topp 6-ligaen i fjor, Arsenal var det svakeste. Liverpool har fantastiske offensive spillere, Arsenal har sin svakhet i den defensive delen av spillet. Da er det smått utrolig at vi blir vitne til en så lite gjennomtenkt defensiv kampplan fra Arsene Wenger og Arsenal. Lagets opptreden i den defensive delen av spillet var helt enkelt ikke verdig en klubb av Arsenals format. Det var direkte pinlig.
Arsenals gamle stopperkjempe Martin Keown oppsummerte på følgende måte sent i går kveld: «Arsenal today, they just didn`t pay any respect to the defensive side of the game. It looked like the players are not tuned in tactically or mentally.»
Det er enkelt å si seg enig i denne observasjonen.
I disse tider må det være fryktelig frustrerende å være Arsenal-fan. På sitt beste, som i FA-cup-finalen i fjor, er laget en fryd for øyet. Arsenals høyeste nivå er tempo, ferdigheter og kombinasjonsspill som gleder enhver som er glad i fotball. På sitt verste, som under kampen i går, er det hjelpeløs defensiv opptreden. Dårlig struktur, individuelle feil og et lag uten ryggrad. Hvor er lederne som tar tak når det ser ut som i går? Andre topplag har nøkkelspillere som nekter å akseptere et kampbilde som på Anfield. Tony Adams og Patrick Viera må gremmes. Martin Keown er nådeløs. Hva tenker den gamle stopperkjempen Steve Bould, Arsene Wengers assistent, der han sitter ved managerens side?
Det gjør nesten vondt å se Arsene Wenger på Arsenals benk under kamper som i går, men han slipper ikke unna en rekke kritiske spørsmål etter en slik kamp:
Hvorfor stiller Arsenal med 3 bak mot Liverpool? I praksis må det bli 5 mann bak mot Manè, Firmino og Salah, og laget blir for baktungt som utgangspunkt. Arsenal har spilt 3 kamper i årets PL, startet alle med 3 mann bak og langt om til 4 bak i løpet av kampen. Av alle kamper i Premier League; mot Liverpool på Anfield er det innlysende at Wenger burde valgt en forsvarsfirer.
Hvordan kan Özil slippe unna med å lunte rundt uten vilje eller evne til returløp? Prinsippet om å holde riktig avstand til egen forsvarsrekke ble neglisjert igjen og igjen, og Manè/Firmino/Salah kunne boltre seg i et mellomrom som var altfor stort. Av alle taktiske elementer i en fotballkamp, avstander mellom spillere i eget lag er kanskje det enkleste av alt. Men spillerne må få beskjed om det og så må de evne og/eller gidde å gjøre det.
Hvorfor skal Bellerin spille venstreback, når han har spilt 98% av kampene på høyre side? Igjen og igjen var det tydelig at Bellerin slet fryktelig med posisjoneringen. Alle som har spilt på en back i lang tid vet hvor krevende det er å speilvende alle situasjonene, det burde Wenger også vite. Hvordan kan Rob Holding forsvare en startplass mens en midtstopper til 350 millioner kroner (Mustafi) sitter på benken?
Arsenals opptreden var også full av personlige feil. Av alle Liverpools sjanser og mål kan omtrent alt forklares med vanvittige tekniske eller posisjonelle feil. Spillerne er naturligvis ikke uten skyld i dette, men det var helt tydelig at de manglet tryggheten som en godt innarbeidet defensiv struktur gir. Organisering gir struktur, og struktur minsker sjansen for individuelle feil. I kampen på Anfield ble mange feil veldig synlige, fordi avstandene i laget ikke er gode nok til å være en forsikring mot et dårlig valg fra en enkeltspiller.
Og dermed fortsetter sagaen om Arsenal og Arsene Wenger. For enhver som fulgte kampen i går, er det umulig å konkludere med noe annet enn at Wenger er ute av stand til å komponere en solid defensiv grunnmur. Videre er spillerne ute av stand til å ta tak i problemene ute på banen.
Arsenal under Wenger kommer til å fortsette på denne måten:
- Når kampbildet blir som Arsene Wenger ønsker ser vi et lag med rytme, ferdigheter og samhandling på øverste Premier League-nivå.
- Når motstanderen får diktere ser vi et lag som er ute av stand til å gjennomføre et helt grunnleggende forsvarsspill.
Hvor lenge kan Arsenals eiere og supportere leve med at det er slik?