RVi som er fotografer i TV2 Nyhetene opplever mye interessant i jobben, noen ganger også svært spennende. Og det behøver ikke å være i utlandet. Nå i høst fikk jeg jobben med å lage en reportasje for Lørdagsmagasinet. Sjefen min spurte meg en dag; «Er du klar for en fjelltur?» Ja, jeg er alltid klar for en fjelltur for jeg elsker fjellet. «Du og Thorstein må dra i kveld til Odda og overnatte der, fjellturen starter i morgen tidlig.»
En finne, to amerikanere, en inder, en nordmann og to turledere sammen med oss.
Kort og grei beskjed. Jeg pakket utstyr for fjellet, både fjellklær som henger i skapet mitt her på jobb og filmutstyr som er egnet for en lang dag i terrenget. Det var allerede mørkt da jeg satte meg i bilen og hentet kollega Thorstein på veien. Klokken 23 åpnet jeg døren til hotellrommet. Da var det først klargjøring av ryggsekken og testing av kamera slik at alt skulle være klart neste morgen. Vi skulle møte turfølget vårt klar for avgang til fjells klokken 9:00. Søvnen kom fort etter hodet sank ned i den myke puten i hotellsengen.
Da vi svingte inn på parkeringsplassen i Skjeggedal i Hordaland neste morgen sto de andre i turfølget klare allerede. Vårt oppdrag var å lage reportasje om og fra den legendariske Trolltunga! Det er en vanvittig fjellformasjon, en smal steinblokk som stikker ut i løse luften som en tunge, under den er det tre hundre meter med luft. Folk fra hele verden har spesielt de to-tre siste årene kommet hit for å se denne spektakulære formasjonen og ikke minst ta bilder av seg selv ute på kanten av stupet.
En fantastisk fjellformasjon i Hordaland som har blitt populært reisemål for turister fra hele verden. På turen vår var det bl.a. to amerikanske jenter på kun en ukes tur for å oppleve stedet de hadde sett bilder av på nett, bilder som gjorde at de ville dra til Norge.
Turen oppover er 11 kilometer og en stigning på omtrent 800 høydemeter. Det starter knallhardt og går bratt opp, resten er en krevende tur selv om været er bra, slik det var for oss denne nydelige dagen i oktober, så er det viktig å ha tilstrekkelig med klær og mat i sekken. I vakkert høstvær men stedvis sterk vind slet vi oss oppover liene og bergene med tunge ryggsekker på en ganske god sti og etter 6 timer stod vi på kanten av fjellet der trollet rekker tunge til Ringedalsvatnet og den dramatiske naturen rundt.
Det er en solid tur å komme seg til Trolltunga. Beregn gjerne 4-5 timer opp og 3 tilbake. Minst!
Jeg har aldri vært der før, men da jeg sto der oppe i herlig høstsol, vakker natur og sammen med flotte folk, var det nesten lett å glemme at dette var en godt betalt jobb og ikke en tur på fritiden. Tenk å ha det slik! Tenk å få betaling for å ha det fantastisk og gøy! Tenk å få lov å gå i fjellet i arbeidstiden. WOW, jeg er heldig, jeg har verdens beste jobb!
Men når det er sagt, det er ikke noe slaraffenliv. Jeg jobber med videokameraet mitt nesten hele tiden, jeg leter kontinuerlig etter gode motiver og jeg løper rundt de andre, foran, bak, på siden, kryper lavt eller klatrer opp for å få de rette utsnittene og de flotte komposisjonene slik jeg ønsker. Reporterkollega Thorstein og jeg kommuniserer stadig vekk for å diskutere innholdet. Da vi sto der på toppen var det mange utenlandske kommentarer og WOW og Oh My God og lignende på flere språk. Mitt oppdrag var å filme og jeg måtte konsentrere meg for å få flotte bilder av de som løp, hoppet og stuntet helt ute på Trolltunga og noen som torde å sette seg på kanten av stupet med beina dinglende i løse luften. Det så ganske sykt ut på avstand der jeg sto og filmet det hele.
Den ene amerikanske jenta sitter med beina ut over kanten mens den andre stirrer ned i avgrunnen. Det er ca. 300 meter luft under den spektakulære steinformasjonen.
Men for meg er det ikke nok å se verden på avstand og filme derfra. Jeg må være DER, tett på det som skjer. Jeg måtte med andre ord ned på Trolltunga selv for å få de riktige bildene, de bildene jeg selv ønsket, bildene som får TV-seeren til å kjenne suget i magen. MEN – noen centimeter for langt ut, eller en feil bevegelse her og du er død! Å sitte slik er ramme alvor, det er livsfarlig. Det gjelder altså å ha balansen i orden og ikke bli grepet av angst eller panikk om du virkelig vil helt ut på kanten. I sommer skjedde det, den første dødsulykken ved Trolltunga, en ung kvinnelig student falt utfor og ble drept. Turguiden vår Jostein sier at de frykter utviklingen og vil advare alle mot å gå for langt ut eller gjøre dumdristige bevegelser.
Ikke lett å se herfra, men disse jentene ligger helt ute på kanten, ytterst på Trolltunga.
Tre norske jenter som var der ville ta en selfie. Jeg fulgte de ut på kanten og tenkte; hvordan føles det egentlig å lene seg ut? Hvordan føles det å se ned i avgrunnen? DET ville jeg dokumentere. Det er også en advarsel: IKKE gjør det, IKKE gå ut på kanten hvis du noensinne tar den fantastiske turen dit. Vær trygg, kom hjem igjen!
Vi leverte et innslag til Lørdagsmagasinet og det gikk på sendingen den 10.10.15, du kan se hele innslaget på SUMO på tv2.no. Men her på denne bloggen, vil jeg vise deg videoen som jeg tok med et lite «action-kamera» denne dagen, video som ingen har sett før, som ingen bør å tenke på å ta, eller prøve å oppleve selv. Dette videomaterialet ble ikke ble brukt i reportasjen vår i Lørdagsmagasinet. Husk bare: Trolltunga kan være livsfarlig!
Det var fantastisk å være der men vi måtte ned igjen. Da alle de andre hadde begynt på tilbakeveien pakket jeg ned videoutstyret mitt og fant frem nistepakken. Etter en halvtime nådde jeg de andre igjen. Turen ned fra fjellet var også hard og jeg var godt sliten i beina. Det tror jeg også de andre var etter 22 kilometer i fjellet, alle unntatt vår eminente turleder Jostein og hans venn fra Odda Røde kors hjelpekorps, Yngve Vestrheim. De har dette som jobb og går opp og ned flere ganger i uken gjennom hele sesongen. Men Yngve advarer også; Turen er svært krevende og det har i år vært flere redningsaksjoner enn noensinne. Det gjelder derfor å være godt forberedt både fysisk, mentalt og med riktig utstyr på turen.
Redningsmann Yngve Vestrheim fra Odda Røde kors hjelpekorps ber alle om å være godt forberedt på turen, for den er krevende. Han har hjulpet mange utslitte turister ned fra fjellet med godsnakk og motivering.
De siste to kilometerne ned gikk i stummende mørke og den siste kilometeren går i kronglete og bratte trapper. Da var det bare å finne frem hodelykten og sørge for at trøtte bein og knær klarte å bære vekten fra den tunge ryggsekken og tråkke riktig helt frem til målstreken. De to jentene i turfølget fra California reiste hjem med et minne for livet og vi fikk reportasjen vår i boks. YESS! Thorstein og jeg hadde hatt en krevende men en fantastisk 11 timers dag på kontoret og forhåpentligvis klarte vi å gjenskape noe av den flotte naturen vi fikk oppleve til våre seere i Lørdagsmagasinet.
Jeg vil anbefale turen dersom du liker å gå i fjellet, men start tidelig og spør gjerne om råd hos Jostein Soldal i Trolltunga Active, så kommer du trygt både frem og tilbake.