To av tre som har en mening tro Erna Solberg blir statsminister etter valget.
Et dykk bak hovedtallene forteller oss at Erna Solberg har en solid ledelse blant velgere over 30 år, mens det er jevnere blant velgere under 30 år på spørsmålet om hvem de tror blir statsminister.
Favoritt hos «alle»
Blant menn har Solberg lenge hatt en ledelse, men nå er hun også favoritt til å vinne blant kvinnene. 66,8 prosent av kvinnene som er spurt og har en mening tror Erna Solberg blir statsminister, mens 32,1 prosent tror på Jonas Gahr Støre.
På Vestlandet som har blitt sett på som en viktig kamparena for Arbeiderpartiet tror 78,3 at Erna Solberg vinner, bare 20,6 prosent tror på Støre.
Blant Arbeiderpartiets egne velgere tror 74,2 prosent på sin egen kandidat, mens 25,8 prosent tror på den sittende statsministeren. I Høyres rekker er det 95,4 prosent som tror på gjenvalg, mens bare 4,6 prosent tror på Støre. Også blant Senterpartiets velgere er det nå flest som tror at Erna Solberg blir sittende, 58,0 prosent, mot 40,0 prosent som tror Støre vinner.
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet får 26,1 prosent og går dermed mest tilbake med 1,0 prosentpoeng fra torsdag. Bakgrunnstallene viser at 65 prosent av velgerne fra 2013 sier de vil stemme på dem i dag.
Arbeiderpartiet fortsetter å miste flere velgere til de to regjeringspartiene enn hva de klarer å hente tilbake. Nettoovergangen er på 14.000 velgere i favør av regjeringspartiene.
Samtidig mister Arbeiderpartiet nå litt flere velgere fra sist til Venstre, som er med å hjelpe dem i kampen mot sperregrensen.
Høyre
Høyre øker mest med 1,1 prosentpoeng til 26,1 prosent og er dermed jevnstore med Arbeiderpartiet.
Høyre har den klart høyeste lojaliteten av de tre store partiene med 71 prosent.
Samtidig mister de færre tidligere velgere både til Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Det siste er med å dempe veksten for samarbeidspartneren i regjeringen.
I tillegg får Høyre flere tidligere velgere fra Kristelig Folkeparti.
Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet får 14,7 prosent (- 0,2). Andelen lojale velgere fra 2013 går ned med to prosentpoeng fra torsdag til 65 prosent.
I løpet av uken har Frp klart svekket sin andel av tidligere velgere som vil stemme på partiet, da de tidlig i uken var oppe på 71 prosent.
Kristelig Folkeparti
Kristelig Folkeparti faller igjen under sperregrensen med 3,8 prosent, en tilbakegang på 0,3 prosentpoeng. Hovedproblemet til partiet er at de ikke fremstår som attraktivt for nye velgergrupper.
KrF henter bare 9.000 velgere fra andre partier. Til sammenligning henter de andre små partiene langt flere nye velgere. De grønne får 44.000, Rødt 43.000, SV 53.000 og Venstre 42.000 nye velgere som stemte på et av de andre partiene.
Venstre
Venstre kryper denne gang over sperregrensen med 4,3 (+ 0,5). Dette er andre gang i valgkampen partiet klarer sperregrensen.
Andelen tidligere Venstre-velgere som vil stemme på partiet er imidlertid fortsatt lav og partiet mister velgere til alle andre partier, unntatt KrF.
Men Venstre henter denne gang flere tidligere velgere både fra Arbeiderpartiet og Høyre som er med å sende dem over sperregrensen.
SV
Fallet fortsetter for SV som har gått tilbake fire målinger på rad, nå til 4,8 prosent (- 0,5), etter at de for noen dager siden lå midt på 6-tallet.
Hovedårsaken er at det er færre tidligere SV-velgere som sier at de vil stemme på partiet.
Senterpartiet
Senterpartiet får 11,0 (- 0,1). Partiet holder dermed stand, og har fortsatt mer enn åtte av ti velgere fra valget i 2013.
Partiet henter imidlertid færre tidligere velgere fra Høyre og har som vanlig høyere oppslutning blant velgere over 60 år enn blant yngre velgere.
MDG, Rødt og andre
De Grønne får 3,5 (+ 0,3). Det skyldes at en høyere andel velgere fra 2013 sier de vil stemme på partiet.
Rødt får 3,6 (+ 0,3). Partiet holder dermed forbausende godt stand, i motsetning til tidligere valg hvor de har falt mot slutten av valgkampen. Men svært mange av velgerne kommer fra gruppen som ikke stemte ved forrige valg eller ikke hadde stemmerett i 2013..
Andre partier får 2,2 (- 0,2). I denne gruppen er Liberalistene klart størst med en oppslutning på 0,9 prosent. Bakgrunnstallene viser at mange av disse kommer fra Frp og Høyre
Om målingen
Målingen er laget av Kantar TNS med personlige telefonintervjuer av 2008 personer i tidsrommet 29.august – 1. setember. 80,3 prosent oppga partipreferanse, mens det var 80,2 prosent på målingen torsdag.
Målingen består av et rullerende utvalg og er en oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013. Endringer i styrkeforholdet mellom partiene mellom to valg tilskrives gjerne tre sammensatte forhold: a) Velgere som endrer partipreferanse: Disse er aktive ved begge valg, og holder fast ved samme parti eller bytter parti. b) Mobilisering av nye og gamle velgere: Mange velgere setter seg i sofaen ved ett eller flere påfølgende valg. c) Endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Ved hvert valg kommer fire årskull nye velgere til elektoratet.
Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeradferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere. Feilmarginen er +/- 1,1 – 2,0 prosentpoeng.