Mandag starter en ny terrorsak i Oslo tingrett. For bare en måned siden ble tre norske borgere dømt i en historisk rettsak for å ha deltatt i eller støttet terrorgruppa Islamsk Stat.
Ny historisk rettsak
Nå er det en norskpakistansk 24 åring fra Østfold som er tiltalt for å ha kjempet for terrorgruppa i Syria. Saken blir en ny prøvesak for retten. Årsaken er at for første gang skal domstolen ta stilling til ”terrorparagrafen”, straffelovens paragraf 147a, når det gjelder en norsk fremmedkriger. Påtalemyndigheten mener den tiltalte først gjorde forberedelser på å inngå i et forbund med en terrorgruppe og deretter deltok i organisasjonen.
I forrige terrorsak var det kun straffelovens 147d som ble brukt. Den gjør det straffbart å delta i en terrororganisasjon, men strafferammen er inntil seks års fengsel. Straffelovens 147a kan gi dobbelt så mye straff. Derfor er det knyttet stor spenning til utfallet av denne rettsaken.
PST med ny strategi
Det er ingen tvil om at vi i 2015 har sett en mer offensiv sikkerhetstjeneste. Nylig ble en etnisk norsk 18-åring pågrepet i Gøteborg. Ifølge PST skulle mannen reise til Syria for å slutte seg til terrorgruppa IS. Noen dager senere ble ytterligere to menn pågrepet. Også de er terrorsiktet.
Det er veldig tydelig at PST er mer frampå. Tidligere har flere av de som har vært i sikkerhetstjenestens søkelys forlatt landet uten problemer. Unntaket var mindreårige. Jeg vet om mindreårige på Gardermoen som har blitt stoppet av PST. Til stor lettelse for barnas pårørende.
Men de over 18 år har stort sett kunnet reise. Det samme ser vi i andre europeiske land. Sikkerhets- og etterretningstjenestene følger med i det skjulte, men gjør få inngripener før en utreise. Det er ved en eventuelt retur at bekymringen øker. Nå ser vi en ny trend i Norge. Er islamistene i PSTs søkelys og intensjonen deres om å bli en fremmedkriger åpenbar blir de stanset, pågrepet og siktet. Fortsetter norske borgere å reise for å kjempe i Syria vil vi se mer av dette i løpet av året.
Ikke alle blir straffeforfulgt
PSTs offensive holdning skyldes også ny lovgivning som gjør det mulig å straffeforfølge IS-deltakelse. En annen viktig faktor er økte bevilgninger til terrorjegerne. Det betyr mer folk som igjen betyr økte ressurser til innhenting, analyse og etterforskning. Det er dette vi ser resultatene av nå.
Men det er ikke slik at alle som har reist til Syria risikerer straffeforfølgelse. Ifølge PST kjenner de identiteten til rundt 80 personer som har reist fra Norge. Cirka 15 er drept og mellom 20 til 30 har vendt tilbake. I tillegg kommer mørketallene. Altså de som ikke er fanget opp av PST. Verken ved utreise eller retur.
Av de som har kommet tilbake til Norge har to menn blitt straffedømt. Djibril Bashir fra Skien og Valon Avdyli fra Bærum. Førstnevnte fikk fire år og tre måneder. Sistnevnte fikk fire år og ni måneder. Mandag starter rettsaken mot det PST mener er en tredje fremmedkriger. I tillegg sitter to menn i varetekt mens etterforskningen pågår.
Flere vil reise
Totalt snakker vi altså om straffeforfølgning av fem personer så langt. Av mellom 20 til 30 returnerte personer. Hvem som blir siktet avhenger av hva den enkelte har gjort og hva de foretar seg etter hjemreise.
Foreløpig er det få som kommer tilbake. Men det er personer som fortsatt lefler med tanken om å reise. Unge kvinner og menn. Noen er etnisk norske konvertitter. Andre har innvandrerforeldre.
Hvorfor forstår ikke de norske Syria-farerne at kalifatet de drømmer om er en enveisbillett til helvete? Et helvete som blir styrt av blodtørstige og sexgale banditter som ikke har noe med Islam å gjøre. Det er vanskelig å forstå at man ikke har fått dette med seg når IS selv står bak den ene mer grusomme propagandavideoen enn den andre.
Mistet alt for ingenting
Men noen lever i fornektelsen. Jeg møter dem stadig vekk. IS er USA, Israels og medienes verk, sier de. Det er da jeg ønsker at de kunne snakke med de ødelagte familiene i Norge som har eller hadde en sønn eller datter i Syria. At de kunne høre hva som er virkeligheten i ”kalifatet”.
Norske medier har skjermet familiene til de fleste fremmedkrigerne. Årsaken er de er helt knust. Men er det noen som virkelig kan fortelle om galskapen så er det faren, moren eller søsknene til de som forlot alt. Og som mistet alt. For ingenting.