Før kampen mellom Manchester United og Manchester City sitter man med en følelse av at det er nå eller aldri. Dersom Manchester City skulle vinne på Old Trafford, vil luken ned til United være på elleve poeng, og det er vanskelig å se for seg at det skal være mulig å ta igjen Citys forsprang da.

TAKTISK KAMP: En av disse kan trolig glise bredere enn den andre søndag. Foto: Oli Scarff/AFP
Se Man.-Utd.-Man City 17.30 på TV 2 Sumo og TV 2 Sport Premium!
Josè Mourinho har for vane å vinne ligaen i sin andre sesong som manager i en ny klubb, og med det som bakteppe er det vanskelig å undervurdere betydningen av kampen. United må helst vinne, kan nok leve med en uavgjort, men tåler ikke å tape.
Oppgaven er voksen for Mourinhos menn. Manchester City har – foruten en uavgjort tidlig i sesongen mot Everton – vunnet samtlige kamper i Premier League, og har vist et nivå (taktisk, teknisk, fysisk) som vi aldri tidligere har sett i engelsk fotball.
Likevel har de siste tre kampene i ligaen krevd sene mål av City for å dra i land en 2-1-seier (West Ham, Southampton, Huddersfield), og disse kampene har taktiske fellestrekk som Mourinho og hans scouting-avdeling garantert har studert nøye.
Dette blir en taktisk batalje mellom Mourinho og Guardiola, der United må gjøre alt riktig for å ha en sjanse til å vinne.
Hvordan slår United City?
Litt tallmateriale legger premissene for kampen. Manchester City har klar overvekt av ballinnehav i alle sine kamper, og har en treffprosent på pasningene på 88,8%. Kampbildet her er altså mer eller mindre gitt. City vil ha ballen mest, og United må forsvare seg godt. Meget godt.
En suksessfaktor for lagene som har vært nærmest å slå City har vært å ligge relativt lavt i banen, og samtidig ta ut noen av Citys viktigste angrepsvåpen. Flere lag har i deler av kampene lyktes godt med å nærmest mannsmarkere Kevin de Bruyne og David Silva. Tankegangen bak dette er at det er disse to som i stor grad står for den kreative pasningen som endrer tempoet i Citys bølger av angrep. De sirkulerer ballen tålmodig fra side til side, mens de venter på at åpningen skal oppstå. Oftest er det Silva og de Bruyne som ser åpningen. For United vil det derfor være avgjørende å være tett på disse spillerne, og så langt som mulig hindre dem i å rettvende uforstyrret i mellomrommet.
Videre må trusselen fra Sterling og Sanè nøytraliseres. En backrekke som ligger kompakt (på vanlig måte) vil slite med å sideforskyve raskt nok når spillvendingen kommer. Uniteds backer må derfor opptre mer mann mot mann enn det man vanligvis gjør i et soneforsvar. Huddersfield hadde suksess med dette, men det fordrer samtidig at Uniteds sentrale midtbanespillere følger Silva og de Bruyne når de løper inn i rommet mellom back og midtstopper.
Å ta ut disse fire spillerne er lettere på papiret enn på gresset, men Uniteds evne til å gjøre dette vil være avgjørende. Videre er det et sentralt poeng at man må tørre å holde forsvarsrekken utenfor eget felt så ofte som mulig. Dersom Sterling/Sanè holdes i sjakk, er Citys bakromstrussel begrenset. Aguero/Jesus løper sjelden i bakrom på langpasning, og United-forsvaret må være modige nok her. Ellers løper man risikoen ved å bli spilt helt inn i egen boks, og da vil det før eller siden oppstå sjanser mot så gode spillere. Det erfarte United senest på Emirates forrige helg.
Hvilken formasjon skal Mourinho velge?
I utgangspunktet er en tradisjonell forsvarsfirer det beste mot City, med backer som spiller mann/mann mot Sterling/Sanè og to stoppere som håndterer Citys spiss og samtidig gir cover til Uniteds midtbane. Valg av fire mann bak vil være et tydelig signal om at Mourinho går for seieren. Hvorvidt han tør er en annen sak… Trolig velger han 3/5 bak for ekstra trygghet, og dømmer samtidig sine offensive spillere til en lang 90-minutter løpende imellom Citys ballkunstnere.
Uansett, Mourinho vil sette opp en variant av en forsvarsblokk, og det vil være elementer av mannsmarkering av flere spillere. I dette bildet er fraværet av Pogba interessant å diskutere. Som kjent er Pogba suspendert etter en håpløs takling og direkte rødt kort sist helg mot Arsenal. Etter mitt syn er det – i det minste defensivt – ikke nødvendigvis et tap å miste Pogba til denne kampen. United vil være avhengige av at deres sentrale midtbanespillere gjør en samvittighetsfull jobb på Silva/de Bruyne hver eneste gang. Det gjør ikke Pogba, som jukser for mye sammenlignet med hva som kreves i en slik kamp.
Et annet sentralt poeng taler også mot Pogba her. Øyeblikket der United vinner ballen (turnover) er helt avgjørende i denne kampen. Som nevnt over, United må søke å vinne ballen så langt borte fra eget mål som mulig, i stor grad styrt av motet til forsvarsrekken. Når ballen vinnes, er det store muligheter, men også svært stor risiko. Citys gjenvinningspress svermer ballfører, og den første pasningen må være ut av ballområdet. Også her tar Pogba seg ofte store friheter, og tråkker for mye på ballen. Med for stor selvtillit her vil man oppleve det samme som en quarterback i NFL som oversvømmes av taklinger (sacked). United må være sylskarpe i disse situasjonene, spille med ro, få touch og overblikk. Kommer man forbi første press, åpner mulighetene seg. Og pasningen opp på Lukaku som legger igjen på første berøring til løp bakfra vil være dødelig effektiv. City satser alt på tidlig gjenvinning, og kan straffes, ref Uniteds 3-1 scoring mot Arsenal sist:
Dette fører oss over på et sentralt poeng høyere i banen (for United). Når City vil starte fra Ederson, vil det (med noe variasjon) være gunstig å låse av og tvinge frem et langt utspill. I hodespillet skal United være sterkere enn City. Generelt bør alle midler brukes for å bryte rytmen i Citys spill (tvinge frem langpasninger, ta tid på dødballer, professional fouls når nødvendig).
Ofte vil City nødvendigvis etablere sitt grunnspill bakfra, og dersom motstander ligger godt organisert brukes ofte Otamendi som en ekstra midtbanespiller i oppspillsfasen. Otamendi har flest touch på motstanders banehalvdel av samtlige midtstoppere i PL denne sesongen. Det vil være gunstig for United å ta ut Otamendi i denne fasen, og la den andre City-stopperen stå for oppspillene. Dette av to grunner:
- Otamendi er rolig med ballen og finner gode pasningsalternativer.
- Dersom man kan isolere Otamendi som bakerste mann, er kontringsmuligheten stor.
Tabellen (toppfart km/h) under illustrerer poenget:
PL 17/18 |
Lag |
Toppfart km/t |
Romelu Lukaku | Manchester United | 34.75 |
Marcus Rashford | Manchester United | 34.49 |
Henrikh Mkhitaryan | Manchester United | 33.68 |
Anthony Martial | Manchester United | 33.45 |
Nicolas Otamendi | Manchester City | 31.15 |
Hodestyrke blir også en nøkkel for United. I oppspillsfasen kan de gå en del direkte på Lukaku med bevegelse rundt fra Rashford og andre. Og dødballer vil være åpenbare muligheter for sjanser og mål.
Avslutningsvis må United håndtere Kyle Walker på Citys høyreback. Walker er som høyreback utrolig nok nummer 5(!) på listen over spillere med flest antall touch på motstanders banehalvdel, og det forteller noe om hvilket angrepsvåpen han er. Det vil ikke overraske om Mourinho setter eksempelvis Lingard til å nøytralisere Walker, mens Rashford angriper på motsatt kant der City er svakere.
Oppsummert, ti punkter som blir helt avgjørende om United skal slå Manchester City:
- Ta ut de Bruyne/Silva, unngå dem rettvendt mot eget forsvar
- Ta ut Sterling/Sanè med backer som ligger bredt
- Unngå lange perioder power play rundt egen boks
- Tvinge City til å slå langt bakfra
- Bryte rytmen i kampen så ofte som mulig
- Isolere Otamendi som bakerste mann
- Ha kontroll på Kyle Walkers løp bakfra
- Unngå balltap i sekundene etter ballvinning
- Gjenkjenne tidspunkt for kontringer
- Dødballer
Game on!