Da Alexander Sørloth på overtid av Deadline Day endelig satte navnet sitt på kontrakten med Crystal Palace, markerte det et viktig øyeblikk i livet hans.
Nåløyet inn til Premier League blir stadig vanskeligere å komme gjennom, i global konkurranse med fantastiske spillere over hele verden.
Det snakkes om en overgangssum på 100 millioner kroner i en engangsbetaling, samt flere titalls millioner i tilleggsbetalinger som utløses hvis og når Sørloth oppnår visse milepæler i Palace-drakten.
Først og fremst er det verdt å bemerke hvilken prestasjon det er å bli funnet god nok til å få en slik sjanse. I fotballkarrieren til en norsk spiller som kommer seg opp på et høyt internasjonalt nivå, har Sørloth ved å sette navnetrekket på Premier League-kontrakten forsert det i særklasse vanskeligste hinderet på veien mot en fotballkarriere helt utenom det vanlige.
1568
Tidene har nemlig forandret seg voldsomt i internasjonal fotball. Mens det på 90-tallet nærmest gikk egne fly med norske spillere til engelsk fotball, er det i dag særdeles langt mellom overganger som denne. Det skyldes delvis at norsk fotball relativt sett står mye svakere internasjonalt enn vi gjorde på 90-tallet, men først og fremst at scoutingen til Premier League-klubbene nå er global, der den tidligere rettet seg først og fremst mot de britiske øyer, Vest-Europa og Skandinavia. Derfor er det naturlig å konkludere med at den viktigste faktoren i Alexander Sørloth`s overgang til Premier League er Crystal Palace-manager Roy Hodgson.
Det er vanskelig å se for seg at noen andre Premier League-klubber ville gått for Sørloth nå.
KJENNER NORSK MENTALITET: Roy Hodgson – her fra Viking-dagene mot Lillestrøm i 2005 – har stiftet bekjentskap med mange skandinaver gjennom karrieren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
Når Hodgson så noe i Sørloth som alle andre PL-managere enten vurderte som uinteressant eller ikke var informert om, så skyldes det Hodgsons langvarige relasjon til skandinavisk fotball, og hans historie med vellykkede signeringer fra skandinavisk fotball.
Hodgson har arbeidet både i norsk, svensk og dansk klubbfotball, og har i tillegg vært finsk landslagssjef. I disse periodene lærte han skandinavisk fotball å kjenne, og han ble kjent med mentaliteten til skandinaviske spillere. Spillere fra vår del av verden er lagspillere som fremstår profesjonelle, lærevillige og ordentlige. Der spillere fra andre deler av verden ofte har et fysisk og teknisk ferdighetsregister som går langt uten på oss nordboere, kompenserer vi med en innstilling til fotball som Hodgson verdsetter i sine lagbyggingsprosjekter.
Hodgson har i sin tid i Premier League hentet mange mer eller mindre ukjente spillere fra Skandinavia. Noen – inkludert meg selv – fikk et stort løft i møte med et høyere nivå, mens andre måtte ta til takke med en mer perifer rolle i laget. I Hodgsons regnskap har alle disse spillerne imidlertid gitt et positivt bidrag til hans prosjekter, på trening, i garderoben, i byggingen av klubben.
Det er i dette perspektivet vi må prøve å forstå overgangen til Sørloth, og den vanvittige overgangssummen for en spiller som må klassifiseres som “not proven” på dette nivået.
Den tresifrede millionovergangen til Sørloth er et resultat av Hodgsons forhold til skandinaviske spillere, og omstendighetene er fotballens oppblåste overgangsmarked, og det faktum at dette skjedde på overtid av Deadline Day.
Det er nemlig verdt å merke seg at Crystal Palace her har havnet i en presset situasjon, som selgende klubb FC Midtjylland og gjerne også Sørloth selv (?) kunne dra nytte av i forhandlinger om overgangssum og personlig kontrakt.
PÅ VEI FRAM: Alexander Sørloth fotografert forut for landskamp mot Makedonia i høst. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
Kontakten mellom klubbene ble tatt opp allerede to uker før overgangsvinduet stengte, men Midtjylland var lite villig til å slippe Sørloth, av mange i dansk fotball regnet som Superligaens beste spiller. Da Bakary Sako ble skadet for Palace få dager før Deadline Day, sto klubben plutselig med Christian Benteke som eneste reelle spissvalg, og situasjonen var desperat. Og ettersom Hodgson var klar på at Sørloth var hans foretrukne valg som nyervervelse, hadde Midtjylland og Sørloth gode kort på hånden i forhandlingene.
Dermed kunne Midtjylland-formann Rasmus Ankersen og Sørloths agenter Morten Wivestad og Mike Kjølø presse Crystal Palace-formann Steve Parish mens klokken tikket mot en forlenget tidsfrist på Deadline Day. Fra sitt fasjonable kontor midt i Soho var Parish nødt til å levere spissen til Hodgson, som på sin side hadde fortjent backing i transfermarkedet etter egenhendig å ha løftet Palace fra sisteplass på PL-tabellen etter en fryktelig start med Frank de Boer.
Det er ikke vanskelig å sette seg inn i hvordan Sørloth selv må ha opplevd dette dramaet. I to uker visste han at Palace var interessert, og det må ha vært neglebitende dager og timer opp mot signeringen. Fotballen kan ikke konstruere en mer presset situasjon enn den Sørloth her har opplevd.
Da han satte seg på flyet fra Midtjyllands treningsleir i Dubai, var det tidlig morgen onsdag (Deadline Day). Ingenting var klart. Treningsøktene i dagene før vil ha vært preget av frykten for å få en skade som kunne velte overgangen. Oppfyllelse av guttedrømmen og økonomisk sikkerhet for resten av livet, eller ville dette renne ut i sanden? Som spiller hadde han gjort sitt, og hvorvidt dette skulle gå i boks var nå langt utenfor hans kontroll. De første intervjuene med Sørloth etter signeringen viser en mann som naturlig nok er sliten, men svært lettet, og forhåpentlig kan Sørloth falle til ro med de riktige perspektivene på karusellen han har vært med på.
PALACES NYE NUMMER NI: Alexander Sørloths Premier League-karriere kan straks starte. Og det i et draktnummer som stiller krav. Foto: Crystal Palace Football Club
Overgangssum, personlig kontrakt og mediaoppmerksomhet er nemlig bare forstyrrende elementer i det som nå starter for Alexander Sørloth. Det vanskeligste hinderet er passert, og nå handler det om å møte utfordringen med profesjonalitet, positivitet og et inderlig ønske om å bli bedre.
Og da er vi tilbake til Hodgsons tanke bak denne overgangen. I Alexander Sørloth har han fått en spiller med riktig innstilling, fysiske forutsetninger og ung alder. En spiller som kan ta store skritt på kort tid med Hodgson som læremester. Hodgson og hans mangeårige assistent Ray Lewington kommer til å veilede Sørloth i alle elementene som inngår i det å bli en effektiv “number nine”. Oppspillsfasen med mann i rygg, gjenlegget til midtbanspiller eller kant, bevegelsen inn i boksen, duellspillet foran motstanders mål, avslutningsteknikk.
Sørloth er her i de beste hender, og det lover godt. Ikke bare for ham, men på sikt også for norsk fotball og det norske landslaget.
Når Crystal Palace i dag møter Newcastle på Selhurst Park, er Alexander Sørloth i troppen fordi han er god nok. Neste uke er han enda bedre, og i framtiden kan han være så god som han vil.
Grip sjansen, Alexander!
[sumo progid=1293382]