Livet er herlig for oss som elsker fotball.
Det er spenning, drama, kunst, engasjement og følelser fra virkeligheten, med andre ord så langt fra ”Reality show” som vi kan komme. Det siste i seg selv er en befrielse for en gammel gledesdreper som meg.
Premier League denne sesongen har levd opp til all forhåndshypingen som vi som jobber med produktet ofte blir beskyldt for å bedrive.
Aldri har vel toppkampene levert bedre underholdning og kvalitet enn denne sesongen, og aldri har det vært så mange lag involvert i nedrykksstriden heller. I hvert fall viste tallene det etter 24 serierunder, hvor det skilte tre poeng mellom 11. og 19. plass på tabellen, den minste avstanden i Premier Leagues historie.
Premier League denne sesongen har levd opp til all forhåndshypingen som vi som jobber med produktet ofte blir beskyldt for å bedrive.
Det eneste vi mangler denne sesongen er spenning om ligatittelen hvor City har vært så strålende at det dessverre har vært nærmest umulig for de andre topp seks-lagene å holde følge.
Senest i går opplevde vi en fantastisk morsom toppkamp som inneholdt alt vi kan ønske oss av drama, enkeltmannsprestasjoner og annen underholdning. Ikke minst dommeravgjørelser som splitter fanskarene og skaper et engasjement og en irrasjonalitet som knapt er mulig i noen annen idrett.
HEFTIG OMTALT: Klikk på bildet for å lese Brede Hangelands blogg om VAR – i lys av søndagens hendelser. Foto: Rui Vieira/AP
Jeg har sagt det tidligere, at å diskutere fotball er vidunderlig morsomt og totalt ufarlig da det sjelden foreligger noen fasit, så det må vi for all del fortsette med. Fotball er følelser på godt og vondt, det å tenke med hjertet er supporterens livslange lodd, og det er sjelden noe setter følelsene mer i sving enn dommeravgjørelser som påvirker resultatet i kampen.
Gårsdagens kamp mellom Liverpool og Spurs var intet unntak med to straffespark til Tottenham de siste fem minuttene, samt to overtidsmål.
Disse hendelsene fikk det til å koke på Anfield og i sosiale medier hvor på vi som elsker fotball igjen dessverre ble sittende etter en forrykende fotballkamp å diskutere dommeravgjørelser. ”Kane var offside”, ”Kane filmet”, ”Lamela var offside”, ”VVD trekker til seg foten” var blant sitatene som haglet på min twitterfeed fra Liverpool supportere, mens Spurs-supporterne på sin side var totalt uenige i utsagnene samtidig som syltynne bildebevis i form av video og stillbilder fra kun en vinkel ble brukt for å underbygge den enkeltes utsagn.
Jeg har ingen planer om å diskutere eller konkludere på disse situasjonene i dag, men heller komme med noen betraktninger om det engasjementet som vises i tide og utide blant oss fotballelskere.
Disse situasjonene og mange flere har jeg tenkt å diskutere med Mark Clattenburg og andre kolleger i et program vi skal lage i april som forhåpentligvis vil gi oss alle en bedre forståelse av og innblikk i regelverket dommerne må forholde seg til. Jeg gleder meg spesielt til å diskutere den første straffen til Tottenham i går, og kommer til å dra paralleller til Kevin Wimmers selvmål mot Arsenal forrige sesong hvor det i begge situasjonene er spillere i offsideposisjon som etter min mening definitivt påvirker forsvarsspillerens handlinger og drar fordel av posisjonen, men som ifølge regelverket kan tolkes som at ikke skal straffes. Slike regler hvor dommerne må følge regelverket, men hvor de fleste som har spilt fotball vil si at det strider mot sunn fornuft, må man sørge for å endre.
Regler hvor dommerne må følge regelverket, men hvor de fleste som har spilt fotball vil si at det strider mot sunn fornuft, må man sørge for å endre
Jeg har ofte nevnt at det er en stor likhet mellom supportere og foreldre i barne- og ungdomsfotballen når det kommer til oppførsel. Det er viktig å presisere her at det gjelder de færreste supportere og foreldre, men de som har denne oppførselen tar gjerne enormt stor plass og fremstår som mange flere enn de er.
Som trener i Obos-og Eliteserien, jobben i TV 2 og pappatrener i barne- og ungdomsfotballen, har jeg fått oppleve begge deler nært på kroppen, og likheten jeg skal fram til er den totalt irrasjonelle oppførselen når ting ifølge supporteren eller foreldrene ikke går deres lag eller unges vei.
Det meldes om konspirasjonsteorier som selv enkelte ledere i Russland ikke hadde klart å komme opp med, og soleklare bildebevis eller forklaringer fra de som sitter med totaloversikten preller av som vann på gåsa. Man er rett og slett ikke villig til å innrømme at man har tatt feil eller er i stand til å se at andre mennesker har en annen oppfatning av situasjonen.
Beskyldninger om at du liker det laget eller hater det laget hagler fordi du mener det var straffe, filming, offside eller synes laget til supporteren spilte en dårlig kamp. Det samme gjelder foreldre som mener sin egen unge blir urettferdig behandlet, får for lite spilletid og/eller at treneren favoriserer sin egen sønn eller datter.
FANTASTISK KAMP: Harry Kane scorer her det siste målet i den utrolige kampen søndag. Foto: Andrew Yates/Reuters
Det at man i toppfotballen har trenere med årelang utdannelse og erfaring i faget sitt, eller at mamma-/pappatreneren jobber dugnad/gratis for at 20 unger skal få trene og spille kamper 2-4 ganger i uka er sjelden med i beregningen. Du som manager er rett og slett udugelig sammenlignet med supportere på tribunen eller i sofaen, og som trener/leder for ungene er du rett og slett en jævla egoist som kun gjør dette for å dyrke frem din egen sønn eller datter…..
Så er det viktig å tillegge at konsekvensene av å agere som en irrasjonell supporter ikke har noen som helst alvorlige konsekvenser, i motsetning til samme oppførsel blant foreldre. Elendig adferd fører altfor ofte til at trenere/ledere slutter og ungene står uten et tilbud, samt at ungene til de respektive trenerne og de overivrige foreldrene i noen tilfeller vil få disse tingene med seg og oppleve situasjonen veldig ubehagelig.
VIKTIG DEL AV FOTBALLEN: Supporterne, her eksemplifisert med Liverpool-fansen under søndagens kamp mot Tottenham i Premier League, er ett av fotballens viktigste elementer. Foto: Rui Vieira/AP
Engasjementet til supporterne er glemt dagen etter og de som deltar i de ulike debattene på sosiale medier lever veldig godt med at mennesker de ikke kjenner har en annen virkelighetsoppfatning enn man selv. Vi spøkte om det etter sending i går at det var synd at kampen ble spilt klokken 17:30 på en søndag og ikke sent lørdagskveld når folk på puben og diverse vorspiel gjerne har fått litt drahjelp av god drikke. Rasjonaliteten i tilbakemeldingene hadde av erfaring ikke blitt noe bedre da.
Til slutt er det viktig å presisere at jeg elsker engasjementet til våre seere og fotballsupportere generelt, og at dette ikke er en artikkel som dreier som at alle må være enige og venner under en fotballkamp. Tvert i mot så elsker jeg den sterke rivaliseringen som er mellom de enkelte lags supportere, det er det som gir liv og næring til fotballen.
Det at det betyr så mye for den enkelte supporter at man er villig til å gjøre eller si nesten hva som helst for å forsvare og hjelpe sitt lag er helt nydelig. Det eneste jeg prøver å si til de mest irrasjonelle supporterne er at det ikke nødvendigvis er hat, konspirasjon eller udugelighet som ligger bak en trener eller«pundits» ord og handlinger.
Det er faktisk en enorm forskjell på å være supporter og det å jobbe med fotball som fag hver eneste dag. Perspektivet man har når kampen pågår, er veldig ulikt.
Så kjære supportere, dere må fortsette å forsvare og heie på deres lag og dele deres meninger. Det er dere som vet best hva som skal til for å hjelpe laget og skape stemning på tribunen.
Når det gjelder dere overivrige foreldre, så mener jeg hvert jævla ord:
Skjerp dere!!!
1586