Senterpartiet har satt seg som mål å slå Fremskrittspartiet ved neste stortingsvalg.
En uke med bråk og uro sender Frp ned til den laveste oppslutningen på nesten tre år. 10,1 på Kantar TNS måling for TV 2 i august ville gitt det dårligste stortingsvalget for Fremskrittspartiet på 25 år. Samtidig ville 13,6 vært Senterpartiets beste stortingsvalg på like mange år. Nå kjemper de to partiene om å være tredje størst.
Det er liten tvil om at bråk og uro skader oppslutningen for politiske partier. Det har en rekke målinger vist.
Men effekten av slike saker er ofte kortvarig.
For Frp er kurven de siste månedene alt annen enn pen. Da Sylvi Listhaug trakk seg som statsråd 20. mars viste en spontan måling fra Kantar TNS/TV 2 hele 20,6 prosent. Den første høstmålingen viser at støtten blant velgerne er på under halvparten 10,1 prosent.
Bakgrunnstallene viser at 72 prosent av velgerne som stemte Frp i fjor høst sier de ville gjort det samme nå. Det er faktisk en litt høyere andel enn i juni, men Frp henter færre velgere fra andre partier enn før sommeren. Samtidig er andelen tidligere velgere som sitter på gjerdet fallende, mens det er flere tidligere Frp-velgere som sier de ville stemt Høyre og Senterpartiet.
Frp går tilbake blant kvinner, mens de øker oppslutningen noe blant menn.
En sommer preget av tørke, sviktende avlinger og krav om krisepakker til bøndene er trolig med å styrke Senterpartiet på høstens første gallup.
Partiet øker med 2,3 prosentpoeng, like mye som Frp faller, til 13,6 prosent og er dermed større enn rivalen. Senterpartiets mål er å bli tredje størst, ikke bare ved kommunevalg, men også ved neste stortingsvalg i 2021.
Bakgrunnstallene viser at 83 prosent av Senterpartiets velgere fra i fjor høst ville stemt på partiet i dag. Partiets oppslutning øker i alle aldersgrupper og i alle deler av landet, med unntak av Oslo og Akershus. Senterpartiet henter over 60.000 flere velgere fra regjeringspartiene enn det er velgere som går fra Senterpartiet til et av de tre regjeringspartiene.
Arbeiderpartiet kan notere en beskjeden fremgang på 1,0 til 24,4 prosent. Det er fortsatt bak det dårlige valgresultatet fra i fjor høst på 27,2.
Bakgrunnstallene viser at 67 prosent av Arbeiderpartiets velgere fra i fjor ville stemt på partiet, mens en av fem sitter på gjerdet og er usikre. Partiets oppslutning øker blant eldre, men er fallende blant yngre velgere.
Arbeiderpartiet mister fortsatt flere tidligere velgere til de tre regjeringspartiene enn det er borgerlige velgere som går motsatt vei.
På samtlige målinger Kantar TNS har laget for TV 2 etter stortingsvalget i september er Høyre landets største parti.
Med 26,1 kan Erna Solberg notere seg for en økning på 1,6 siden juni.
Bakgrunnstallene viser at 77 prosent av Høyres velgere er lojale. Høyres oppslutning øker både blant de yngste og de eldste velgerne. mens partiet går frem i hovedstadsområdet, går de noe tilbake i resten av landet.
SV ligger relativt stabilt på 8,0 (-0,5). For å finne et bedre valgresultat må vi tilbake til før SV gikk inn i den rødgrønne regjeringen. I 2005 fikk de 8,2 prosent. Bakgrunnstallene viser noe lavere andel lojale velgere enn i juni.
Rødt satt ny rekord med 5,6 prosent i juni og holder på den høye oppslutningen. Med 5,3 (- 0,3) er Rødt jevnstore med Kristelig Folkeparti på høstens første TV 2-gallup.
Rødt henter mange av sine nye velgere fra Arbeiderpartiet, SV og De Grønne.
Venstre havner under sperregrensen med 3,6 (- 0,9) Det skyldes først og fremst at en betydelig lavere andel av partiets velgere fra 2017 sier de vil stemme på partiet enn hva som var tilfellet i juni. en tilsvarende høyere andel tidligere venstrevelgere har satt seg på gjerdet.
Ingen partier har mer trofaste velgere enn KrF. Hele 9 av 10 som stemte på partiet sier de vil gjenta valget, noe som gir 5,3 prosent, det samme som før sommeren. De få velgerne som forsvinner går til borgerlig side.
De Grønne får 2,5 (- 0,7), mens andre partier og lister får 1,1 (- 0,2).
Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 982 stemmeberettigede i tidsrommet 1. – 7. august 2018. 75,4 prosent av de spurte oppgir partipreferanse. Feilmarginen er +/- 1,4 – 2,8 prosentpoeng.
Partibarometeret gir en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge med utgangspunkt i partienes tilslutning ved stortingsvalget i 2017. Mandatfordelingen er laget ved bruk av TV 2s egen modell for mandatfordeling, oppdatert etter stortingsvalget i 2017.