Sommeren 2013 var Fulham på treningsleir i Costa Rica før sesongstart. Soving, spising og trening, i nøye planlagte doser, lik rutinen dagens Premier League-spillere har levd med den siste måneden. Jeg husker godt da beskjeden kom, mellom andre og tredje økt; Fulham var kjøpt av den amerikanske forretningsmannen Shahid Khan. Mohamed Al-Fayed, klubbens mangeårige eier, hadde solgt «oss» til Khan.
Dagen etter landet Khans privatfly i Costa Rica. Sammen med sportsdirektøren og trener Martin Jol, ble jeg som klubbens kaptein bedt om å komme meg på flyet som skulle ta oss til Florida for å møte vår nye eier. Vel inne i flyet husker jeg tankene om at dette er en annen verden, et annet nivå, en virkelighet som er skjult for både spillere, fans og media. I denne virkeligheten kan Premier League-klubber kjøpes og selges mellom velstående forretningsmenn. Eierens forståelse og vilje til å bry seg, er kanskje til syvende og sist den viktigste enkeltfaktoren i klubbens suksess eller fiasko.
FULHAM-EIER: Shahid Khan.
Vi landet i Jacksonville, Florida, og ble hentet på rullebanen og kjørt rett til hjemmebanen til Jacksonville Jaguars (NFL), Shahid Khans andre eiendel i idrettsverdenen. Arenaen var et mektig skue. Alt var større, flottere – ja, ganske enkelt mer amerikansk. Under middagen om kvelden gjorde både Jol, sportsdirektøren og meg lurt i å lytte mer enn vi snakket. Shahid Khan er en intelligent mann, som i sin tid emigrerte fra Pakistan og tjente en formue i USA som eier av et selskap i markedet for bildeler. Jeg husker imidlertid mine bange anelser; denne mannen vet svært lite om engelsk fotball.
Det fikk jeg rett i, for sesongen som fulgte ble en katastrofe for Fulham. Tre ulike trenere og en rekke mislykkede signeringer, en ustoppelig spiral mot nedrykk. I januar 2014 kjøpte klubben grekeren Mitroglu for 12 millioner pund, den gang Fulhams rekordsignering. Han ble kjøpt basert på statistikk, kom med skade, og spilte totalt 60 minutter på en halv sesong. Gresk fotball er ikke engelsk fotball, og NFL er ikke Premier League.
Nedrykket i 2014 var starten på en lang periode i Championship for Fulham, men Shahid Khan begynte sakte men sikkert, å demonstrere ikke bare sitt gode hode, men også sitt sterke engasjement for Fulham. Sakte, men sikkert ble spøkelset fra 2014 begravd, og i mai 2018 kunne Stefan Johansen og lagkameratene feire den ultimate seier i opprykkskampen til Premier League. Med feiende flott fotball hadde Fulham greid å komme tilbake til «the promised land».
Sommerens overgangsvindu viste også at klubben nå har kombinert det beste fra to verdener; statistikk fra amerikansk idrett, og god, gammel engelsk scouting. Hele tolv nye spillere er blitt presentert i Fulham-drakt i dette vinduet, og det meldes om at Fulham har brukt over 100 millioner pund i overgangsvinduet (bare Liverpool har brukt mer i Premier League).
Ros skal gis der ros fortjenes, og Shahid Khan lærte seg engelsk fotball. Når Fulham tar imot Crystal Palace på Craven Cottage lørdag, er det en spennende tropp med både topp og bredde som skal forsvare de hvite fargene.
Motstanderen Crystal Palace er velkjent for Fulham-fansen. Palace-manager Roy Hodgson kommer til å få stående applaus når han entrer «The Cottage», banen der han sto for det ene mirakelet etter det andre som Fulham-manager i 2008-2010.
SUKSESS: Roy Hodgson tok Fulham til europaligafinale før han ble hentet av Liverpool.
Hodgson på sin side har hatt mindre å rutte med i overgangsvinduet, og har i hovedsak måttet låne spillere heller enn å kjøpe. Men Hodgson er åpenbart godt fornøyd med tingenes tilstand, all den tid han nettopp har signert en kontraktsforlengelse som binder ham til Palace til 2020.
Premier League er det moderne sirkus. Begivenhetene på banen dokumenteres og analyseres av en hel verden. Spillet i kulissene er mindre kjent, men når lagene endelig gjør seg klar til Match Day 1, puster direktører og medisinere lettet ut.
Overgangsvinduet er lukket, og spillet åpnes. Det er klart for verdens beste fotball-liga!