Ole Gunnar Solskjærs vikariat som Manchester United-manager har engasjert hundretusenvis av fotballinteresserte nordmenn de siste ukene og månedene. Solskjærs vinnende vesen, hans væremåte i møte med spillere og media, og lagets flotte resultater under nordmannens ledelse har ført til beundring og diskusjon i de tusen hjem, rundt kaffemaskinen på arbeidplasser over hele landet og i sosiale medier.
Solskjær fikk sitt første nederlag tirsdag kveld da PSG reiste fra Old Trafford med 2-0-seier i første åttendelsfinale i Champions League, et utgangspunkt som gir et svært vanskelig returoppgjør for Solskjær og United i Paris 6. mars.
I etterkant av kampen skrev jeg et blogginnlegg med tittelen “Solskjærs begrensning”, der jeg argumenterte for at Solskjær har til gode å demonstrere taktisk spill på det øverste nivået. At alt annet han har gjort har vært nærmest perfekt og svært imponerende, gikk vel også ganske klart frem av teksten:
Som nevnt, Solskjær og United engasjerer, ikke minst i den skandinaviske supporterklubben som i disse dager opplever at nye medlemmer renner inn i som følge av Solskjær-effekten. Men – heldigvis – ikke alle var enige i min analyse etter PSG-kampen, og ansvarlig redaktør Dag Langerød publiserte i går sitt syn på saken på United.no.
Kun medlemmer i supporterklubben kan lese hele saken, men Langerøds hovedpoeng er at min konklusjon om at Solskjær foreløpig har til gode å demonstrere taktisk spill på det øverste nivået ikke holder.
Langerød skriver på United.no:
«Jeg har ingen problemer med å erkjenne at disse to tingene skjedde. Vi slet i 2. omgangen mot Tottenham, og med fasit i hånd så var United et svakere lag etter pause enn før mot PSG.
Men å dermed skulle påstå at Solskjær har begrensninger eller har til gode å demonstrere taktisk spill på det øverste nivået? Skivebom, mener jeg.
Det er en ren og skjær tabloid fremstilling av noe som er så uendelig mye mer komplisert. Jeg må innrømme at jeg hadde forventet et mer nyansert bilde, selv om det er Solskjær og jeg vet at alt norsk presse gjør om ham selger.»
Clik here to view.
Thomas Tuchel (til høyre) og Paris Saint-Germain fikk med seg 2-0 fra Old Trafford mot Ole Gunnar Solskjærs Manchester United tirsdag kveld. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Før jeg imøtegår synspunktene til Langerød, la meg først understreke at dette selvsagt er vennskapelig diskusjon omkring fotball, noe mange av oss liker å bedrive innimellom alle andre og viktigere oppgaver vi fyller dagene med! Men Solskjær og United engasjerer, og mange har utbytte og glede av diskusjon og økt forståelse om et tema som er på manges lepper nå om dagen. Det gjelder ihvertfall undertegnede og Langerød, som jeg fra tiden på landslaget kjenner som en dyktig journalist og en kvalifisert fotball-mann.
Innledningsvis vil jeg si at Solskjærs 56 dager som United-manager totalt sett har vært en oppvisning og et eksempel til etterfølgelse for managere i toppfotballen: Solskjær har nesten utelukkende sagt og gjort de riktige tingene. Han har flyttet fokus fra person (José Mourinho) til lag, han har samlet klubben og supporterne, og han har kombinert riktig kommunikasjon med en rekke resultater som har løftet Manchester United tilbake til et nivå der klubben hører hjemme. Kristiansunderens påvirkning på spillerne har vært dypt imponerende, og han har med rette mottatt hyllest fra en hel verden av diskuterende fotball-entusiaster.
Likevel vil jeg tro at alle som bryr seg om United og Solskjær vil ønske velkommen en analyse av hva som gikk galt da Solskjær gikk på sitt første tap (0-2 PSG), da han for første gang møtte fotballens toppnivå, representert ved sluttspillet i Champions League. Bloggen min i etterkant av kampen var en slik analyse.
Min konklusjon kan oppsummeres som følger:
«Solskjær har til gode å demonstrere taktisk spill på det øverste nivået.»
Langerøds konklusjon er som følger:
«Nei, jeg synes denne konklusjonen var altfor lettvint, den kom altfor tidlig og er derfor også direkte feil!»
Managerne i toppfotballen har en ekstremt kompleks og krevende jobb. Som nevnt over, jeg mener Ole Gunnar Solskjær har demonstrert at han behersker nesten alle komponenter i manager-jobben, men han har til gode å demonstrere taktisk spill på det øverste nivået.
La oss derfor definere hva som er taktisk spill på det øverste nivået, det vanskeligste i fotballfaget og det som til syvende og sist skiller de internasjonale topp-managerne fra alle de andre:
Alle managere kommer til kampen med elleve utvalgte spillere og en taktisk plan for kampen. Denne er gjennomgått og kommunisert til spillerne, og dette fører til et gitt kampbilde, representert ved overtak til et av lagene, eventuelt stillingskrig, som tilfellet var i førsteomgangen mot PSG. De beste managerne er i stand til å skaffe seg et spillemessig overtak utover i kampen. Gjennom bytter og taktiske justeringer underveis klarer de å svinge kampbildet i sin favør, og sånn sett er fotball på toppnivå et sjakkspill mellom to trenere og deres evne til å gjøre grep i et dynamisk bilde.
Det er nettopp denne egenskapen – taktisk spill, under kampen, på det øverste nivået – som Ole Gunnar Solskjær har til gode å demonstrere. Det er altså ikke skivebom å hevde dette, det er faktisk helt presist.
Clik here to view.
Ole Gunnar Solskjær vant 1-0 mot Mauricio Pochettino, men det var takket være David De Gea. Foto: NTB Scanpix
Ved to anledninger – Tottenham borte og PSG hjemme – har Solskjær blitt utkonkurrert av henholdvis Mauricio Pochettino og Thomas Tuchel. Disse har gjennom sine disponeringer skaffet laget sitt et spillemessig overtak over United, og sånn sett vunnet sjakkspillet i teknisk sone.
Merk at det ikke spiller en rolle at United faktisk slo Tottenham på Wembley. Pochettino kan gjøre mye, men han kan ikke sparke ballen i mål eller forhindre David De Gea fra å levere en praktkamp i United-målet. Managerens eneste påvirkning på laget når kampen først er i gang, foregår gjennom valg av bytter, kommunikasjon til spillerne og eventuelle formasjonsendringer underveis. Pochettino og Tuchel var bedre enn Solskjær på dette øverste og mest kompliserte nivået i manager-jobben.
Og selvsagt skulle det bare mangle! Ole Gunnar Solskjær har svært lite erfaring med dette, målt mot drevne fotballtenkere som Pochettino og Tuchel. Jeg skriver da også at Solskjær, med sin lærevillighet og analytiske tilnærming, har de beste forutsetninger for å utvikle et taktisk og dynamisk motspill (eller med annet navn Plan B). I noen av de mest intense og kompliserte Premier League-kampene (for eksmepel oppgjør Klopp/Guardiola/Pochettino) ser vi ikke bare Plan A og B, men ofte Plan C. Inngang til kampen, motspill, nytt motspill, nytt motspill, nytt motspill….. Det er det som gjør disse oppgjørene så ufattelig fascinerende og imponerende!
Så nei, Langerød, konklusjonen er ikke lettvint, for tidlig eller feil, den er basert på nitidig studie av hva Solskjær har gjort og ikke gjort, målt opp mot de taktisk mest kompliserte toppkampene jeg har dekket for TV 2 de siste 30 månedene etter at jeg la opp som aktiv spiller. Konklusjonen bygger også på 15 års erfaring fra toppfotballen med hundrevis av kamper under ledelse av mange ulike managere, mot noen av verdens beste lag og trenere.
Clik here to view.
TV 2s fotballekspert og tidligere landslagsstopper Brede Hangeland mener Ole Gunnar Solskjær fortsatt har mye å bevise som manager. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Slike diskusjoner er i min verden det mest interessante med fotballen, og mange går i en vanlig felle, nemlig å trekke inn kvaliteten på lagene. For eksempel vil mange hevde (med rette) at United hadde et svakere lag enn PSG i andreomgangen (på papiret). I en diskusjon om taktisk disponering av mannskapet er selvsagt kvaliteten på spillerne irrelevant. En manager har til enhver tid elleve spillere på banen, han har de spillerne han har, og spørsmålet vi utenforstående kan still oss er i hvilken grad managerne disponerte sine ressurser på best mulig måte? Solskjær disponerte ikke sine spillere perfekt hverken i andreomgangen på Wembley eller i andreomgangen på Old Trafford tirsdag. Ved perfekt disponering ville United spillemessig vært mindre underlegne enn de faktisk var.
En annen logisk feilslutning er å peke på at andre topptrenere (Guardiola, Mourinho, Klopp, Pochettino med flere) også har blitt utkonkurrert taktisk. Ja, selvsagt har de det, de har da også stått i teknisk sone i langt flere toppkamper. Solskjær har nylig møtt dette nivået, og det er derfor helt relevant å påpeke at han har til gode å demonstrere taktiske evner som gir spillemessig overtak utover i kampen på det øverste nivået.
Videre er det en feiltolkning å lese bloggen etter PSG-kampen som kritikk eller stikk til Solskjær. Det er analyse. En analyse er et forsøk på objektivt å beskrive hvordan fotballkampen var, og hvorfor den ble som den ble. Et analytisk blikk på en fotballkamp bør være egnet til å forbedre laget til neste kamp, det er derfor samtlige toppmanagere bruker masse tid på å analysere kampene med spillergruppen.
Onsdag kveld slo Tottenham Borussia Dortmund 3-0 på Wembley. Stillingen til pause var 0-0, og Mauricio Pochettino brukte pausen til å vise sine spillere videoklipp for å overbringe sin taktiske plan for andreomgangen. 3-0 etter pause var resultatet av Pochettinos sjakkspill. Dette er fotballens øverste nivå for managerne: taktisk spill og dynamisk endring av kampbildet mens kampen pågår!
Oppsummert, jeg står for dette: Ole Gunnar Solskjær har demonstrert de fleste egenskaper som kreves for å bli en topp-manager, bortsett fra en, den taktiske evnen til å vippe en toppkamp i sin favør mens kampen spilles. I ukene som kommer får Solskjær nok av muligheter til å demonstrere nettopp det, i møte med Chelsea, Liverpool, PSG, Arsenal og Manchester City.
Da skal Ole Gunnar Solskjær spille fotballsjakk mot Sarri, Klopp, Tuchel, Emery og Guardiola. Han kommer til å lære fort.
Med ønske om feiende flott fotball og faglige diskusjoner,
Brede